Lesetid
6 min lesetid
Publisert
09. okt. 2023
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 09. september:
Sterke amerikanske jobbtall
Løftes blant annet av underholdning og fritid-sektoren hvor spesielt Taylor Swift, Beyoncé og «Barbenheimer» bidrar.
De amerikanske jobbtallene for september var overraskende sterke. Ikke bare ble det skapt mange flere jobber enn antatt denne måneden (336 000 vs. 170 000), men de to foregående månedene ble også opprevidert med 119 000 jobber. Dermed fremstår sysselsettingen som vesentlig sterkere enn det svake bildet fra august. Veksten i sysselsettingen de siste tre månedene er 266 000, omtrent det samme som for hele 2023 så langt. Det er dermed ikke noen klar oppbremsing i det siste. Det var særlig tre sektorer som hadde sterk oppgang i antall jobber; offentlig, helse & utdanning samt underholdning & fritid. Den siste kan ha blitt løftet av Beyoncé, Taylor Swift, og «Barbenheimer». Arbeidsmarkedsrapporten inneholdt også enkelte svakhetstegn.
Arbeidsledigheten var uendret på 3,8 prosent i september. Det skyldtes at den såkalte husholdningsundersøkelsen («household survey») viste en oppgang i antall jobber på bare 86 000. Ledigheten var ventet å falle litt i september, etter oppgang på tre tideler i august. I tillegg holdt lønnsveksten seg svært lav i september, med en månedsvekst på kun 0,2 prosent. Det betød at årslønnsveksten avtok videre til 4,2 prosent. Dette er for høyt til å være konsistent med en inflasjon på 2 prosent over tid, men tendensen er fortsatt nedadgående.
Rentemarkedet vurderte rapporten som sterk og sendte de lange rentene opp. Vi er enig i at den sterke sysselsettingen trolig har økt sannsynligheten for en renteheving i november eller i desember. På den annen side vil Fed ifølge Powell vurdere totaliteten i dataene avgjøre. Sentralbanken må derfor også vurdere andre data, kanskje spesielt inflasjonstallene som kommer torsdag denne uka. Det prises nå inn en 30 prosent sannsynlighet for en heving i november, og litt over 50 prosent for at det kommer en heving på en av de tre kommende møtene. Aksjemarkedet reagerte først negativet på de sterke tallene, men snudde og endte med klar oppgang (S & P500 opp 1,2 prosent). Israels krig mot Hamas kan påvirke råoljemarkedet fremover, og skape mer uro i finansmarkedet. Spesielt dersom krigen skulle eskalere og involvere andre land.
Statsbudsjettets nøkkeltall påvirket ikke markedet fredag morgen. Regjeringen legger opp til en oljepengebruk på 2,7 prosent av SPU (oljefondet), som dermed holder seg noe under handlingsregelen på 3 prosent. Budsjettimpulsen anslås til 0,4 prosent, mens modellbaserte beregninger viser at virkningene på Fastlands-BNP er beskjedne (0,0-0,1 prosentenheter). Det anslås svak vekst i økonomien neste år (0,8 prosent), en liten oppgang i arbeidsledigheten (til 2,0 prosent), og en nedgang i inflasjonen til 3,8 prosent. Til sammenligning antar Norges Bank en inflasjon på 4,8 prosent neste år. Om sentralbanken får rett, trekker det i retning av økte offentlige utgifter. EURNOK trakk midlertidig litt opp (svakere krone) da nøkkeltallene ble sluppet, men har nå styrket seg til rundt 11,50, antakelig på forventninger om høyere oljepris.
Det kommer flere viktige nøkkeltall denne uken. Først ute er norsk BNP som slippes nå klokken 8. Vi venter en beskjeden oppgang på 0,1 prosent i august, litt sterkere enn det som er konsensus (uendret). I morgen kommer norsk inflasjon for september. Vi anslår en nedgang i samlet inflasjon fra 4,8 til 4,1 prosent, og en liten nedgang for kjerneinflasjonen, fra 6,3 til 6,2 prosent. Konsensus er en tildel lavere på begge. Fra Sverige kommer BNP for august i morgen, mens inflasjonen for september slippes fredag morgen. Det anslås en markert nedgang i inflasjonen fra august til september, også for kjerneinflasjonen. Fra USA kommer inflasjonstallene torsdag, mens Fed møtereferat slippes onsdag kveld. ECBs Largarde skal delta i et IMF-panel fredag ettermiddag.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Effektene av en sterkere sysselsettingsveksten ble fredag dempet noe av høyere ledighet og svakere lønnsvekst enn ventet, hvilket reverserte noe av den umiddelbare rentefrykten hos investorene i det amerikanske aksjemarkedet og bidro til at indeksene endte uken med en oppgang. Dow, S&P500 og Nasdaq hadde ved stengetid kommet opp med henholdsvis 0.9 %, 1.2 % og 1.6 %. VIX-indeksen kom ned igjen med 5.6 % til 17.5 punkter og volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene lå på 90-106% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. Det japanske markedet er i dag stengt og dette innebærer at det i morgentimene er begrenset handel i amerikanske rentepapirer. Tiårige statsobligasjon ble ved stengetid i USA fredag kveld handlet med en rente på 4.80 %, hvilket var ned 3 basispunkter i forhold til ved stengetid i Oslo på ettermiddagen. Futureskontrakten på S&P500 peker i øyeblikket mot en nedgang på 0.8 % ved åpning av det amerikanske markedet i ettermiddag.
Usikkerheten som følge av situasjonen i Midtøsten gjør at et gjenåpnet kinesisk aksjemarked i dag, og på tross av den positive nyhetsstrømmen knyttet til forbruksetterspørselen gjennom ferieuken og en ny åpning for handelspolitisk tilnærming mellom USA og Kina, faller. De viktigste indeksene er i øyeblikket ned med inntil 0.7 %. Mye av dagens oppmerksomhet vil være rettet mot utviklingen og mulige videre konsekvenser av krigen. Dette gjelder både for aksjemarkedet direkte, men også indirekte via oljepris, renter og valutakurser. Rentene ble forrige uke i stor grad ble drevet av de oppdaterte amerikanske arbeidsmarkedstallene. Denne uken vil i tillegg KPI-tallene fra Norge, EU, USA og Kina kunne påvirke forventningene. For de tre første ønsker investorene helst at prisstigningen for september ligger så lavt som mulig, mens de for sistnevnte gjerne hadde sett at KPI og PPI hadde akselerert gjennom måneden. De norske pristallene legges fram i morgen tidlig og kommer dermed først i denne runden. Tyske og amerikanske KPI-tall legges fram henholdsvis onsdag og torsdag, mens de kinesiske oppdateringene kommer samtidig med handelsbalansetallene fredag morgen. Innen det norske markedet på fredag stenger før helgen vil vi også for alvor være kommet i gang med rapporteringssesongen i USA. Flere av de største amerikanske bankene legger fram kvartalsrapporter fredag ettermiddag norsk tid og dette innebærer at forventningene til disse rapportene også vil kunne påvirke de globale markedene gjennom uken.
I oljemarkedet ser det ved starten av uken ut til at all oppmerksomhet er rettet mot hvordan krigen kan påvirke markedsutviklingen fremover. Usikkerheten rundt de mulige konsekvensene er betydelige og Brent-prisen ligger i morgentimene på USD 87.44 pr. fat, hvilket er opp USD 3.82 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet før helgen. WTI-prisen er gjennom samme tidsrom opp med USD 4.04 pr. fat og ligger før åpning i Europa på USD 85.83 pr. fat. Både OPEC, EIA og IEA vil i tillegg i løpet av uken få anledning til å påvirke prisutviklingen med sine oppdaterte markedsutsikter. EIA kommer med sin månedlige markedsrapport på onsdag, mens OPEC og IEA begge følger opp med sine tilsvarende rapporter på torsdag. Et spørsmål er imidlertid hvor oppdaterte disse rapportene i lys av helgens nyheter da vil være. Fredag får vi også eventuelle nye signaler i forbindelse med importtallene inkludert i den kinesiske handelsbalansen for september.
Oljeselskapene vil, dessverre av helt feil årsaker, kunne komme i fokus i dag. Målt i USD var alle selskapene innenfor sektoren notert på Oslo Børs ned forrige uke. OKEA falt mest med drøyt 13 %, mens BW Energy greide seg relativt sett best med et fall på nesten 5 %. Aker BP har en større eksponering mot oljeprisen enn Equinor, som er mer eksponert mot gassprisene. Begge disse siste inngår imidlertid i vår ukentlige portefølje med anbefalte aksjer. I Aker BP har vi en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 345 pr. aksje, mens vi Equinor har en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 370 pr. aksje. Aker BP stengte fredag på NOK 283.50 pr. aksje. Equinor stengte samtidig på NOK 340.45 pr. aksje.
Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en personlig anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger. For informasjon om publiserte investeringsanbefalinger og potensielle interessekonflikter i henhold til Market Abuse Regulation (MAR), vennligst se dnb.no/disclaimer/MAR. For komplett disclaimer knyttet til denne nyhetssaken se «rapporter og analyser på DNB Nyheter» på dnb.no/disclaimer.