Sterke arbeidsmarkedstall fra USA

Etter den kraftige oppgangen i aksjemarkedene i juli ble utviklingen den første uka i august mer avdempet, med avkastning nær 0 % i hovedindeksene i både USA og Europa. Fredag falt børsene; S&P500 i USA endte ned 0,2 % og Stoxx600 i Europa falt 0,8 %, mens de asiatiske børsene har åpnet blandet i dag. Oljeprisen er lite endret siden fredag morgen, på rundt 95 dollar/fatet, og den norske krona er også lite endret i samme periode, og handler på rundt 9.97 mot euro.

Samtidig som børsene falt på fredag steg rentene, som følge av de overraskende sterke arbeidsmarkedstallene som kom fra USA på fredag (mer om disse under). Overordnet sett har aksjer og renter beveget seg i motsatt retning i hele år, men sammenhengen har vært spesielt sterk i sommer. Det er tydelig at rentefallet siden midten av juni har lagt til rette for den kraftige oppgangen i aksjemarkedet i samme periode. At børsen stiger når rentene faller og vice versa er ikke så rart, all den tid høyere renter gjør aksjer mindre attraktivt å investere i, av ulike grunner.

Det som er mer rart er at børsen har steget så mye i sommer når rentene har falt på grunn av økt bekymring for en resesjon i amerikansk økonomi, som på ingen måte er positivt for aksjemarkedet. Arbeidsmarkedstallene på fredag har nok gjort bekymringen for resesjon litt mindre, samtidig som bekymringen for inflasjon, og dermed flere rentehevinger fra den amerikanske sentralbanken (Fed), har blitt litt større. Dommen i aksjemarkedet på fredag er at dette totalt sett er negativt. Satt på spissen kan det altså virke som om en aksjeinvestor heller vil ha resesjon og lave renter enn høye renter og ikke noe resesjon. Forstå det den som kan, år med ultraekspansiv pengepolitikk; pengetrykking og nullrenter har gjort at markedene ikke oppfører seg helt etter boka.

Arbeidsmarkedstallene som kom på fredag var uansett sterke, og antyder at inflasjonspresset i amerikansk økonomi ikke er på vei til å avta med det første. Sysselsettingen økte med 528 tusen i juli, mens det var ventet enn oppgang på under halvparten av dette (250 tusen). Arbeidsledighetsraten falt i tillegg tilbake igjen til 3,5 % fra 3,6 % i juni, og kanskje viktigst: lønnsveksten steg til 0,5 % m/m i juli fra 0,4 % m/m i juni, mens den var ventet å ligge på 0,3 % m/m. For mer detaljer, selv Knut Magnussens kommentar her.

Reaksjonen i markedet har vi allerede vært innom, men det er verdt å se litt nærmere på reaksjonen i rentemarkedet. Den var nemlig aller størst for renter med kort løpetid, mens endringene i renteforventningene på lengre sikt var mer avdempet. Markedet priser nå inn omtrent 90 % sannsynlighet for at det blir enda en renteheving på 75 basispunkter på Feds rentemøte i september. Dette vil bli den tredje i rekken, og Fed har tidligere kommunisert at de hadde tenkt å nøye seg med to så store rentehevinger. På to års sikt steg renteforventningene med omtrent 20 basispunkter totalt sett på fredag, mens 10-årsrenta på amerikanske statsobligasjoner steg med omtrent 15. Den såkalte rentekurven, altså forskjellen på renter med lang og kort løpetid, gikk altså enda lenger ned i negativt territorium, og frykten for resesjon virker altså ikke å ha avtatt i rentemarkedet.

I lys av det er ikke reaksjonen i aksjemarkedet fullt like merkelig; arbeidsmarkedstallene gjorde lite for å endre frykten for en resesjon i amerikansk økonomi, den endret kanskje bare synet på når denne vil komme. Samtidig viste tallene at inflasjonspresset forblir sterkt, at Fed fortsatt har en jobb å gjøre, og at rentene må settes opp enda mer.  

Den amerikanske 10-årsrenta handler i skrivende stund på 2,8 %, godt under nivået fra midten av juni, da den handlet på 3,5 % på det høyeste. Det virker kanskje litt rart i lys av de sterke arbeidsmarkedstallene og at inflasjonsindikatorer fra USA har holdt seg høye den siste tiden. At markedet nå virker overbevist om at en resesjon er på vei, samtidig som Fed selv, i sine siste «dot plots», antydet at det vil være aktuelt å kutte rentene igjen allerede i 2024, forklarer trolig det. Det begrenser hvor mye de lange rentene kan stige, selv om renteforventningene på kort sikt kanskje kan stige enda mer. Begrenset videre oppgang i de lange rentene gjør også at investeringer i aksjer kan fremstå mer attraktivt. Sånn sett gir kanskje markedsbevegelsene den siste tiden mening likevel, selv om det ikke så sånn ut ved første øyekast.