Lesetid
6 min lesetid
Publisert
10. okt. 2022
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 10. oktober:
Sterke arbeidstall ga aksjemarkedsfall
Utviklingen i arbeidsmarkedet er en klar indikasjon på at økonomien fortsatt er langt unna resesjon.
Det amerikanske arbeidsmarkedet holder seg veldig stramt. I august økte ledigheten uventet til 3,7 prosent, men i september falt den tilbake til 3,5 prosent. Veksten i sysselsettingen avtar gradvis, men er fortsatt svært solid. Og lønnsveksten avtok litt til 5,0 prosent i september. Tallene (kommentar her) peker i retning av at Fed vil heve med nye 75 bp. på rentemøtet i begynnelsen av november. Beslutningen vil nok også påvirkes av inflasjonstallene som kommer denne uka. Utviklingen i arbeidsmarkedet er en klar indikasjon på at økonomien fortsatt er langt unna resesjon. Atlanta Fed anslår nå en (annualisert) oppgang i BNP på 2,9 prosent i tredje kvartal.
Utsiktene til nok en heving på 75bp. (den fjerde på rad) ble for mye for aksjemarkedene. Dermed med det en markert kursnedgang på fredag. S&P500 falt 2,8 prosent, mens Nasdaq avtok med hele 3,8 prosent. I Europa trakk Stoxx600 ned 1,2 prosent, mens de asiatiske børsene har falt i dag. De gode arbeidstallene ga et hopp oppover i tiårs statsrente i USA, som endte fredagen opp 6 punkter til 3,88 prosent. Lange renter trakk også markert opp i de store europeiske landene.
Nye, og høyere prognoser for lange renter. Vi har den siste tiden justert opp våre forventninger styringsrentene i USA, Eurosonen, Storbritannia og i Sverige i tiden fremover. Dette gjør at vi løfter prognosene for 10-års swaprenter i de samme landene. Vi venter nå at 10-års renta i USA vil avta mot 3,5 prosent om tre måneder, og visere mot 3,0 prosent om et års tid. Nivået er 50bp. høyere enn i de gamle prognosene. Den norske tiårsrenten ventes å avta til rundt 3,25 prosent om tre måneder og videre til 2,75 prosent om et år. Det anslåtte nivået om et år er det samme som for eurosonen, Storbritannia og for Sverige. Les gjerne Ingvilds begrunnelsen for prognosene her.
Norsk fastlands-BNP økte som vi ventet med 0,4 prosent fra juli til august. Oppgangen var litt sterkere enn det Norges Bank hadde lagt til grunn (0,3 prosent). Det var et betydelig løft i det private forbruket, som steg med 1,4 prosent. I tillegg steg investeringene for fastlands-bedriftene med hele 7,1 prosent. Boliginvesteringene falt, men nettoeksporten trakk ned. Det er ellers verdt å merke seg at julitallene ble revidert markert opp. Fastlands-BNP avtok med kun 0,1 prosent i de reviderte tallene, mens forrige publisering viste et fall på 0,3 prosent. Se Oddmunds kommentar her.
Industriproduksjon falt i august. Det viste SSBs tall som kom fredag. Nedgangen kom etter en solid oppgang på 1,5 prosent i juli. Produksjonen svinger mye fra måned til måned, men den underliggende trenden har vært temmelig flat så langt i år. I august var det sterk nedgang for oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri. Flere bransjer var rammet av streik, noe som medvirket til fallet i produksjonen. Næringsmiddelindustrien steg med 2,5 prosent i august.
Tysk industri holder fortsatt stand, tross energikrisen. Vareproduksjonen falt med 0,8 prosent i august, trukket ned av energiproduksjonen som falt med drøye 6 prosent. Industriproduksjonen var så å si uendret, og har faktisk steget med litt over 1 prosent i løpet av de fire siste månedene. Det var solid oppgang i bilproduksjonen i august (2,8 prosent), og den har steget med hele 12 prosent siden april. Selv om industrien foreløpig ikke har blitt rammet noe særlig av energikrisen, kan effekten bli tydeligere fremover. Råoljeprisen (Brent) trakk markert opp på fredag, til 97 dollar fatet.
Denne uken kommer det inflasjonstall på rekke og rad. De norske tallene for september kommer allerede nå klokken 08. Vi venter at samlet inflasjon vil øke til 6,6 prosent i september (opp fra 6.5 % i august), og at kjerneinflasjonen KPI-JAE vil øke fra 4,7 til 5,0 prosent. Torsdag kommer de svenske inflasjonstallene, som også er ventet å øke videre i september. Senere samme dag kommer de amerikanske KPI-tallene. Her er det ventet en oppgang på 0,4 prosent for kjerneinflasjonen.
Det er for øvrig en rekke andre begivenheter denne uka. IMF og Verdensbanken avholder sine halvårsmøter og slipper sine flaggskipsrapporter. G-20 landenes finansministre og sentralbanksjefer møtes også. I tillegg skal flere sentralbanksjefer holde innlegg, f.eks. ECBs Lagarde og BoEs Bailey.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Fredagens strammere tall for amerikansk ledighet, sysselsettings- og lønnsvekst i september enn ventet sendte rentene opp og aksjemarkedene ned før helgen. Med ytterligere motvind fra oppdateringer i teknologisektoren avsluttet Dow uken ned 2.1 %. S&P500 og Nasdaq endte samtidig ned henholdsvis 2.8 % og 3.8 %, mens volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene steg til 106-118% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen var opp med 2.8 % til 31.4 punkter. Renten på tiårige statsobligasjoner stengte før helgen på 3.88 %, hvilket var på linje med nivået ved stengetid i det norske markedet. Futureskontrakten på S&P500 peker i morgentimene mot en ytterligere nedgang på rundt 0.4 % ved åpning av det amerikanske aksjemarkedet i ettermiddag.
Mens børsene i Japan holder stengt er etter en ukes ferie indeksene på de gjenåpnede viktigste kinesiske markedene i dag ned med inntil 2.6 %. Både utviklingen i USA før helgen, nye amerikanske restriksjoner på eksport av teknologi til Kina, en i løpet av helgen svakere innkjøpssjefsindeks enn ventet og antall nye pandemitilfeller trekker i negativ retning. Når det gjelder makrotall ser det ut til at oppmerksomheten denne uken i første rekke vil være rettet mot KPI-tallene og dermed prisveksten for september. Oppdaterte norske tall legges fram allerede før åpning i dag, mens tilsvarende danske, svenske, tyske, amerikanske, kinesiske, finske og franske tall publiseres i løpet av de neste dagene. Mot slutten av uken får vi også et taktskifte når det gjelder den globale Q3-rapporteringen og spesielt på fredag vil interessen være rettet mot den amerikanske banksektoren.
I oljemarkedet ventes det fortsatt på hva amerikanske myndigheter vil gjøre av mottrekk etter at OPEC+ forrige uke besluttet å redusere kvotene med virkning fra november. En annonsering av ytterligere trekk fra de strategiske reservene skal være mulig, men dette vil også innebære en redusert videre buffer. WTI- og Brent-prisene ligger i morgentimene i dag på henholdsvis USD 91.83 pr. og USD 97 pr. fat. Etter fredagens oppgang er de før åpning i dag dermed opp USD 1.16 pr. og USD 0.58 pr. fat i forhold til ved stengetid i det norske markedet før helgen. Oppmerksomheten i oljemarkedet vil denne uken blant annet være rettet mot oppdateringene av de månedlige energimarkedsrapportene fra både OPEC, IEA og EIA.
Borregaard stengte fredag på NOK 130.40 pr. aksje og så langt i år er kursen ned med like over 40 %. Denne kursutviklingen har kommet på tross av at selskapet leverte bedre inntjening enn opprinnelig ventet både i Q1 og Q2. Siden årsskiftet har konsensusforventningene til inntjeningen for 2023 samtidig også steget med rundt 3 %, hvilket impliserer at multiplene gjennom samme periode og etter kursfallet har kommet betydelig ned. I forbindelse med kapitalmarkedsdagen selskapet arrangerte i midten av september oppjusterte ledelsen riktignok investeringsplanene for 2023–2024 med rundt NOK 225 mill., men kunne samtidig også fortelle om et potensial for ta ut et økt volum innen vanillin, gjennomføringen av generelle prismessige tiltak for å kompensere for blant annet høyere energikostnader, samt fortsatt kundevekst og et aktivitetsnivå stadig nærmere en positiv EBITDA for Exilva. Vi har en kjøpsanbefaling på Borregaard med et kursmål på NOK 250 pr. aksje.
Når det gjelder seismikksektoren er vi imidlertid mer avventende. Både for TGS og PGS har vi 2023–2024 estimater under konsensus og venter i tillegg at det vil komme begrensede signaler om utsiktene for salg og multiklientinvesteringer i 2023 i forbindelse med Q3-rapporteringen. Historisk sett har det tatt rundt 10 år fra funn til produksjon, og etter vårt syn vil økt letearbeid betinge en endring i oljeselskapenes forventninger til at olje- og gassprisene holder seg høye over en lang periode. Vi har en holdanbefaling på TGS med et kursmål på NOK 150 pr. aksje og en salgsanbefaling på PGS med et kursmål på NOK 4 pr. aksje. Begge selskapene vil i løpet av denne uken kunne komme med midlertidige oppdateringer av aktiviteten gjennom Q3.