Sterke jobbtall gir rentehopp i USA

Ikke minst ser vi at lønnsveksten har tiltatt igjen i mai. Med en årlig oppgang på 4,1 prosent, er lønnsveksten langt over sentralbankens inflasjonsmål. Se detaljene på arbeidsmarkedsnøkkeltallene i denne kommentaren. For Fed virker disse tallene som nok et tegn på at de må gå forsiktige fram i rentekuttene. Det blir desto mer viktig å følge sentralbanksjef Powells signaler for veien fremover, og endringene i anslagene fra FOMC for den amerikanske økonomien og inflasjonen. Før ukens rentemøte, får Powell og gjengen også KPI-inflasjonslesingen for mai. Men reprisingen i markedet er allerede betydelig, OIS-markedet gikk fra å implisitt ha priset inn 60 prosent sannsynlighet for kutt i september før tallene, til 40 prosent nå. 

Payrollstallene ga varierende markedsutslag, med kraftig hopp opp for både de korte og lange rentene i USA. Den amerikanske «tiåringen», renter på amerikanske statsobligasjoner med 10 års løpetid hadde kommet ned med ca. 20 bps i løpet av de første 4 dagene forrige uke, etter en serie med svakere amerikanske nøkkeltall. «Tiåringen» løftet seg med 10 bps umiddelbart og steg siden med 5 bps videre opp til 4,44 prosent nå. Dermed starter vi denne uken med «tiåringen» fremdeles litt lavere enn forrige mandag. Imens har dollaren styrket seg mer, med EURUSD nå ned betydelig til under 1,075. Gullprisene og kobberprisene trakk seg noe ned, mens oljeprisen Brent holdt seg like under 80 dollar fatet. Kronen svekket seg, mot euro med nesten 6 øre, med EURNOK over 11,55. De amerikanske børsene trakk imidlertid mer på skuldrene etter arbeidsmarkedstallene, med S&P 500 om lag uendret (ned 0,1 prosent) og VIX-indeksen (som måler implisitt volatilitet i børsen) kom videre ned. 

Om litt får vi en av ukens viktigste indikatorer for Norges Bank, prisveksten i mai. Etter de usedvanlig synkrone sjokkene på økonomisk vekst og inflasjon, og dermed sentralbanker som satte i gang kraftige rentehevinger, er det nå ganske stor spredning i feltet på sentralbankene og deres overgang fra å holde foten på bremsepedalen, til det å kutte rentene. Noen har gått foran, slik som Riksbanken med en betydelig svakere utvikling i den svenske økonomien og inflasjonen som avtok raskt. For Norges Bank, har prisveksten de siste månedene avtatt og holdt seg lavere enn anslagene deres i forrige pengepolitisk rapport. Om mai blir nok en måned med avtakende prisvekst (vi venter at underliggende prisvekst KPI-JAE skal avtatt med 5 tideler til 3,9 prosent å/å), kan det være med på å understøtte et rentekutt i september for Norges Bank. Se detaljene i Kyrres forhåndsomtale på de norske inflasjonstallene. 

Valget i EU-parlamentet svinger mer mot ytre høyre – og miljøpartiene. Frankrikes Nasjonal Samling, partiet til Marine Le Pen, ble det klart største partiet i det franske EU-valget. President Macron varsler nå nyvalg. Tyske AfD vant også fram. For meg virker dette som en fortsettelse på trenden i Vestlige økonomier som startet en god stund tilbake: husk da britene selv valgte å forlate EU, da amerikanerne stemte fram Trump første gang, eller da høyrepopulisten Meloni vant valget i Italia. Utviklingen stemmer godt overens med stadig mer proteksjonistiske tiltak for å strupe handel og innvandring, noe som trolig er inflasjonsdrivende på sikt. Kombinasjonen stadig høyere tollmurer/handelsbarrierer, er også potent når vi samtidig ser at miljøpartiene vinner fram. Behovet for betydelige investeringer i «grønn omstilling» har allerede utløst mye nasjonal industripolitikk, som kraftfulle subsidier i USAs «Inflation Reduction Act». Om EU også kommer på banen er kanskje et spørsmål om tid? Ironien er dessverre at klimakampen sannsynlig blir langt mer krevende i en stadig mer deglobalisert verden.