Sterke nøkkeltall og nytt amerikansk rentehopp

Børsene fortsatte å falle i både USA og Europa på fredag, og både S&P500 i USA og Stoxx600 i Europa endte uka ned, henholdsvis 2,4% og 3,4%. For Stoxx600 sin del var dette det største ukentlige fallet siden midten av mars, når bankuroen i USA stod på som verst. Det var det også for S&P500, med unntak av det ukentlige fallet på 3% i slutten av september, når oppgangen i den amerikanske 10-årsrenta akselererte betydelig.

Akkurat nå er det flere kandidater som kan forklare at risikoappetitten blant investorene igjen surner til, både krigen mellom Israel og Hamas og den videre oppgangen i de amerikanske statsrentene. Basert på mønsteret den siste måneden, der børsfallene har vært kraftigst i uker hvor rentene har steget mest, virker det som om det er sistnevnte, altså renteoppgangen, som først og fremst tærer på investorenes risikoappetitt nå.

Forrige uke akselererte oppgangen i den viktige 10-årsrenta på amerikanske statsobligasjoner nok en gang. Det florerer mange ulike forklaringer på hvorfor denne har steget så kraftig den siste tiden, og nå er kommet opp til nær 5% (4,97% mandag morgen). Utsikter til økte utstedelser av amerikansk statsgjeld, kombinert med frykt for at kinesiske og japanske investorer skal kjøpe mindre av denne, samtidig som den amerikanske sentralbanken (Fed) gradvis kvitter seg med sin beholdning, blir ofte trukket frem. Dette er faktorer som kan trekke rentene på statsobligasjoner opp som følge av at tilbudet av statsgjeld øker samtidig som etterspørselen faller.

En grunn til at slike faktorer blir trukket frem, selv om de historisk har hatt ganske beskjeden effekt på statsrentene, skyldes kanskje at det er vanskelig å se at renteforventningene har steget noe særlig i det siste. Forrige uke var et godt eksempel på det. Da falt faktisk forventingene til hvor høyt den amerikanske sentralbanken (Fed) skal heve renta i år, etter at Fed-sjef Powell i en tale på torsdag snakket om at det mest sannsynlig ikke blir noen renteheving på møtet denne måneden. Han holdt døren åpen for en heving i desember, men markedet har begynt å miste troen på det og, Riktignok holder man fortsatt en knapp på at det kommer en heving til innen møtet i januar, og alt i alt er forventingene til Feds rente det neste halvannet året uendret i løpet av uka som gikk. Likevel steg altså 10-årsrenta med over 0,30 prosentpoeng (30bp) forrige uke.

Vi tror hovedgrunnen til det er at markedsaktørene justerer opp synet på det «nøytrale» rentenivået for amerikansk økonomi, i lys av de sterke nøkkeltallene som har kommet den siste tiden. Det nøytrale rentenivået er det som hverken har en innstrammende eller stimulerende effekt på økonomien. Forrige var det tallene for detaljomsetningen i september som var overraskende gode, og som sånn sett antyder at selv med en rente på 5,25% holder amerikanske forbrukere koken oppe.

Selv om det ikke nødvendigvis betyr at sentralbanken trenger å heve renta så mye mer, begynner man å miste troen på at de trenger å kutte så mye med det første heller. Forrige uke steg forventningene til hvor Feds rente skal ligge om to år fra 4,08% til 4,24%. Så sent som i mai var forventningen at styringsrenta skulle ha falt til 2,70% innen to år. Vi mener at denne endringen, i synet på hvor Feds rente skal ligge frem i tid, nærmest i sin helhet kan forklare oppgangen i 10-årsrenta i samme periode.   

I perioder hvor svingenene er store, og rentene stiger kraftig, som nå, kan selvfølgelig andre forhold også spille inn, av mer teknisk karakter. Over tid mener vi derimot at renteforventningene på sikt er det viktigste. Dermed vil amerikanske nøkkeltall trolig fortsette å være avgjørende for markedssentimentet også i tida som kommer.

MERK: Innholdet i dette nyhetsoppslaget er å anse som en generell investeringsanbefaling. Innholdet må ikke oppfattes som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte mottaker, og er heller ikke ment å utgjøre juridisk, finansiell, kommersiell, skattemessig eller regnskapsmessig rådgivning. Nyhetsoppslaget er basert på en investeringsanalyse («Rapporten») utarbeidet av DNB Markets, et forretningsområde i DNB Bank ASA.

Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en personlig anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger. For informasjon om publiserte investeringsanbefalinger og potensielle interessekonflikter i henhold til Market Abuse Regulation (MAR), vennligst se dnb.no/disclaimer/MAR. For komplett disclaimer knyttet til denne nyhetssaken se «Investeringsanbefalinger på DNB Nyheter» på dnb.no/disclaimer.