Sterke USA-tall skjuler svakere forbruk

Sterke amerikanske nøkkeltall, men nyansene tyder på at drivstoffprisene biter. Det er opplest og vedtatt at høyere drivstoffpriser har bidratt til at republikanerne taper terreng på meningsmålingene inn mot mellomvalget neste måned. Samtidig har forbruket holdt seg godt oppe, og gårsdagens detaljhandelstall tydet på at den gode utviklingen fortsetter: Veksten var 0,8 prosent fra august til september, etter sterke 1,3 prosent måneden før. Men detaljene viser at høyere drivstoffpriser står bak mye av oppgangen, og kontrollerer vi for biler, drivstoff, mat og bygningsmaterialer – den delen som går inn i beregningen av forbruket i BNP – var veksten kun 0,1 prosent. Samtidig bekreftes bildet fra Beige Book, nemlig at detaljomsetningen primært løftes av husholdninger med høye inntekter. Drivstoffprisene bidro også til overraskende sterk vekst i produsentprisene, også i enkelte kjernekategorier. Dermed ligger det an til at inflasjonen målt ved PCE vil stige enda litt mer enn tidligere ventet.

Aktivitetsvekst i britisk økonomi viser motstandsdyktighet mot høyere energipriser. Etter BNP steg solide 0,4 prosent fra juni til juli, viste gårsdagens tall at veksten i august var 0,1 prosent (bedre enn konsensus på -0,1 prosent og marginalt svakere enn vårt anslag på 0,2 prosent). Tjenesteproduksjonen har løftet veksten en periode, men i august sto industrien bak oppgangen. Dermed viser britisk økonomi overraskende motstandskraft i kjølvannet av høyere energipriser. Markedet har lenge trodd at Bank of England vil heve styringsrenten tidlig neste måned, og det skal nok betydelige overraskelser i neste ukes inflasjons- og arbeidsmarkedstall til for å endre markedsprisingen vesentlig.

Norges Banks utlånsundersøkelse indikerer få endringer, men høyere renter biter. Etterspørselen etter lån fra husholdningene var lite endret i 3. kvartal, men falt litt for bedriftene. Fremover er låneetterspørselen ventet å falle litt for husholdningene, og noe mer for bedriftene. Høyere renter har løftet bankenes finansieringskostnader og dermed utlånsrentene. Bankene melder samtidig om økt konkurranse om både husholdninger og bedrifter. Kredittpraksisen overfor husholdningene var om lag uendret i 3. kvartal og ventes å forbli uendret i 4. kvartal.

I IMF-rapporten tidligere denne uken vies et eget kapittel til hedgefond og rollen disse litt myteomspennende aktørene spiller i markedsplassen. Hedgefond har vokst betydelig de siste årene. Økt opplåning har bidratt til at sektorens risikoeksponering er tredoblet siden 2013. Hedgefond har ofte vide mandater, fleksible investeringsstrategier og god tilgang til belåning i normale tider, og bidrar dermed til velfungerende finansmarkeder gjennom mer effektiv prisdannelse, bedre likviditet, korrigering av feilprising og risikospredning. Bekymringene, særlig fra myndighetshold, knytter seg til uoversiktlig eierskap, svakere regulering i mange jurisdiksjoner og at hedgefond kan forsterke markedsuro. Siden disse aktørene ofte er høyt belånte, kan økt volatilitet, vanskeligere finansiering eller uttrekk av investeringskapital utløse nedsalg på tvers av aktivaklasser. IMF anbefaler derfor å bedre datatilgangen, stramme inn på kravene til sikkerhet og regulere strengere.

Der nøkkeltallene kanskje kunne ha pekt mot renteoppgang, var det lite endringer i lange renter i går. Warsh sin tale i Bangkok ga få nye signaler, og markedet tolket den heller som økt sannsynlighet for uendret styringsrente på møtet om to uker, og korte renter falt litt. Børsene steg i USA og Europa, mens Oslo Børs ble trukket ned av finanssektoren.