Sterkere dollar gir ringvirkninger

Høyere renter og økt geopolitisk usikkerhet siden nyttår. Sterke amerikanske nøkkeltall og seiglivet inflasjon har ført til at forventningene om rentekutt har blitt skjøvet ut i tid, samtidig har også lange renter steget, og 10 års amerikanske swaprenter handler nå nær 4,23 prosent, riktignok litt lavere enn toppen på 4,68 prosent i oktober i fjor, men også 80 basispunkter høyere enn ved starten av året. Vi har sett rentene stige i andre valutaer også siden nyttår, men ikke like mye. Samtidig har den geopolitiske risikoen økt, og dollaren skiller seg fra andre såkalt trygg-havn-valutaer med også å ha blant de høyeste rentenivåene i industrialiserte land. 

Bekymringene øker i fremvoksende økonomier. I kjølvannet av renteoppgangen og økt geopolitisk usikkerhet har vi dermed sett dollaren styrke seg. Riktignok er verken en handelsvektet indeks eller EURUSD nær de svært sterke nivåene vi så tilbake i 2022, men begge har styrket seg med om lag 4–5 prosent siden nyttår. Mot en del valutaer i fremvoksende økonomier har imidlertid dollaren nådd et problematisk nivå. Taiwanske dollar har falt til det svakeste nivået mot dollar på åtte år, malaysiske ringgit har falt til det svakeste nivået siden Asia-krisen på 1990-tallet og indiske rupi har falt til rekordsvake nivåer, alt ifølge Bloomberg. For noen økonomier med høy dollar-basert gjeld, skaper en sterkere dollar bekymring for evnen til å betjene denne gjelden. For noen øker bekymringen for mulig kapitalflukt. For andre igjen skaper valutakurssvekkelsen nye inflasjonsimpulser. 

Flere land tyr til verbale eller faktiske valutaintervensjoner. I Indonesia har sentralbanken kjøpt rupi i et forsøk på å stagge svekkelsen, mens i Malaysia har sentralbanken oppmuntret statlige virksomheter til å repatriere utenlandske inntekter. At den kinesiske sentralbanken lar yuanen svekke seg mot dollar, gjør ikke jobben enklere for mange av de mindre fremvoksende økonomiene. Mer overraskende er kanskje at amerikanske myndigheter, etter møter med japanske og sørkoreanske myndigheter i forrige uke, uttalte at man fulgte nøye med på utviklingen i finansmarkedene. Dels er uttalelsen en bekreftelse på alvoret i utviklingen, og dels er det et signal om at amerikanske myndigheter ikke nødvendigvis vil gå i rette med de som måtte ønske å adressere valutakursbevegelsene med tiltak. 

På dagens nøkkeltallsagenda er det foreløpige tall for innkjøpssjef-indeksene som er viktigst. I Europa krabbet samle-indeksen over 50 (som indikerer økt aktivitetsvekst) i mars, for første gang siden mai i fjor. Fortsatt er det slik at utsiktene vurderes som best i tjenestesektoren, men vi venter en videre gradvis bedring for både tjeneste- og industriindeksene nå i april. Samtidig er det viktig å legge til at utviklingen spriker mellom landene. For mens oppsvinget er tydelig i Spania og Italia, er utviklingen svakere i både Frankrike og Tyskland. Vi tror det er et viktig premiss for enigheten som virker å råde i ECB om at første rentekutt kommer allerede på møtet i juni.