Sterkere euro og sterkere krone

Børsene steg i både Europa og USA i går, og de asiatisk børsene er opp så langt i dag. Mens samleindeksen i Europa, Stoxx600, steg 0,40 %, endte hovedindeksene i USA, S&P500 og Nasdaq, opp henholdsvis 1,33 % og 1,99 %. Det er ingen åpenbar forklaring på hvorfor børsene i USA steg relativt mye, men tall for produsentprisene i USA i mars, som falt overraskende, blir nevnt som en mulig forklaring. Markedsaktørene leter med lupe etter enhver indikasjon på at prispresset i amerikansk økonomi faller, og her fant man enda en liten indikasjon.

Det var imidlertid kun i aksjemarkedet at tallene tilsynelatende bidro til mindre inflasjonsfrykt – i rentemarkedet var det svært få endringer i går. 2-års statsrenter i både USA og Tyskland var nær uendret, mens 10-årsrenta i USA faktisk steg noen punkter. Her hjemme steg også markedsrentene, både på kort og lang sikt, uten åpenbare drivere. Markedet priser fortsatt inn rundt 70 % sannsynlighet for at Fed skal heve renta med 25bp på rentemøtet i mai, og renteforventningene generelt er ikke endret siden før produsentpristallene kom.

Fra eurosonen kom industriproduksjonstall for februar, som fra før av var ventet å vise solid vekst, men som steg enda mer enn ventet, med 1,5 % (forventet +1,0%), og veksten i januar ble revidert opp, til 1,0 %. Som nevnt i gårsdagens morgenrapport har aktiviteten i industrien i eurosonen holdt seg oppe overraskende bra det siste året, i stor kontrast til frykten for at for eksempel tysk industri ville måtte stenge ned på grunn av energirasjonering, som mange snakket om i fjor høst når gassprisene hadde steget kraftig.

Timingmessig virker det ikke som om industriproduksjonstallene som kom i går var det som løftet eurokursen enda et hakk, og til at EURUSD nå handler oppe på 1.1070, det høyeste nivået siden april i fjor. Det at det har gått overraskende bra med veksten i eurosonen, og det at rentene i USA den siste måneden har falt mye i forhold til rentene i eurosonene, fordi man tror veksten i USA vil svekkes, er derimot en viktig grunn til at euroen har styrket seg så mye som den har mot dollar. Sånn sett er industriproduksjonstallene en del av et større bilde som definitivt har vært viktig for å løfte euroen det siste halvåret.

For krona sin del ble det en bra dag i går, det vil si den styrket seg. Kjersti skrev om kronesvekkelsen tidligere i uka som var litt «mystisk», altså vanskelig å forklare. I går kom tilsvarende bevegelse, det vil si en betydelig bevegelse i løpet av kort tid som også var litt vanskelig å forklare, men denne gangen i motsatt retning. Forklaringen er nok så enkel som at med litt lite likviditet skal det ikke mye til før en handel eller to får store utslag, og det er jo fint, om ikke annet, at de bevegelsene kan gå begge veier. EURNOK handler nede på 11,38 fredag morgen, og USDNOK på 10,28.

I dag kommer det et par viktige nøkkeltall, først ut inflasjonstall fra Sverige for mars. Vi venter at kjerneinflasjonen (eks energi) vil ha falt fra 9,3 % år/år til 8,7 % år/år, som følge av at månedstakten trolig vil ha falt kraftig, etter den ekstreme oppgangen i februar. Riksbanken selv venter at inflasjonen skal ha falt enda mer enn det vi tror, men konsensusanslaget er bare for en moderat nedgang. Dersom konsensus får rett vil det dermed innebære en skikkelig kalddusj for Riksbanken, og forventningene til hvor mye mer de vil heve renta vil nok øke. Vi holder en knapp på at Riksbanken vil heve med 50bp på rentemøtet om to uker, til 3,5 %, og at de vil heve videre til 4,0 % etter det, og dermed bli liggende med en styringsrente som er høyere enn Norges Bank sin.

De andre viktige nøkkeltallene i dag kommer fra USA, først detaljhandelstall for mars og så forbrukertillit fra april. Tallene for privat forbruk i USA er viktige fordi det nettopp er den overraskende sterke utviklingen i privat forbruk som har bidratt til at den økonomiske aktiviteten generelt har holdt seg oppe bedre, lengre enn ventet. I mars ventes det at detaljhandelen skal ha falt en god del, men forbrukertilliten ventes å ha holdt seg uendret i april. Eventuelle store overraskelser i disse tallene vil nok kunne påvirke renteforventningene.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.