Lesetid
6 min lesetid
Publisert
28. sep 2023
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 28. september:
Sterkere norsk og svensk krone
Råoljepris og svensk smitteeffekt spiller inn.
Den norske kronen styrket seg i går. EURNOK falt fra rundt 11,44 til 11,34 i løpet av gårsdagen, og handler nå litt i underkant av 11,30. Børsuroen denne uka ser ikke ut til å ha tynget kronekursen noe særlig. En mulig årsak til det er at Riksbanken startet sine annonserte kjøp av SEK på mandag. De annonserte forrige torsdag salg av 8 mrd. USD og 2 mrd. EUR mot SEK over 4–6 måneder for å redusere valutarisiko i sine reserver. Det kan dermed ha vært en viss smitteeffekt fra den svenske kronen, som har styrket seg markert denne uka. EURSEK er så langt ned fra 11,85 til rundt 11,60. Den norske kronen kan også ha fått litt medvind fra råoljeprisen (brent) som har trukket opp i overkant av 5 dollar fatet siden tirsdag morgen. Det skal også sies at børsene i USA ikke falt videre i går, men endte dagen omtrent flatt. De fleste europeiske børser falt også i går, f.eks. DAX og FTSE.
En grunn til den dårlige stemningen i markedet kan være faren for nedstengning av offentlig sektor i USA. Dersom de to partiene ikke blir enige om et nytt budsjett innen søndag, går det mot nedstengning («shutdown») av offentlig sektor. Dette har skjedd ved flere anledninger siden 1980, men de fleste gangene har det bare den bare vart noen få dager. Et viktig unntak var i desember 2018 til januar 2019, da 380 000 var permittert i hele 35 dager og dermed ble dette den lengste nedstengningen hittil. I den perioden falt det amerikanske aksjemarkedet betydelig. Grunnen til nedstengningen var uenighet og finansiering av Trumps planlagte mur på grensen mot Mexico.
Denne gang er det ikke oppnådd enighet om noen av budsjettområdene, og rundt 800 000 kan derfor blir permittert. Normalt vil man forsøke å permittere de som har ikke-kritiske funksjoner, slik at effektene på resten av økonomien blir begrenset, men det kan bli vanskelig med et så stort antall. Et alternativ til en budsjettavtale er at partiene blir enige om en såkalt «continued resolution», som i praksis viderefører fjorårets budsjett. Et slik CR kan også kommer på plass etter en periode med nedstengning.
Ordre for varige goder holder i USA seg fortsatt godt oppe. Utenom de volatile transportordrene steg de med 0,4 prosent i august. Det var mer enn ventet, men veksten i juli ble revidert ned til kun 0,1 prosent. Leveransene utenom transport og forsvar steg med 0,7 prosent, men var kun ventet uendret. Der foreløpig ingen tegn i denne statistikken som tilsier en markert oppbremsing i økonomien.
Nå straks kommer de norske detaljhandelstallene for august. Etter et fall på 0,8 prosent fra juni til juli, ventes omtrent halvparten så stor nedgang for august. Det betyr i så fall at den negative trenden fortsetter. Dette er ikke så overraskende siden bransjen er følsom for renteoppgang, særlig omsetning av varige konsumgoder (f.eks. sportsutstyr, møbler og elektronikk). Norges Banks regionale nettverk viste i september at varehandelsbedriftene venter lavere aktivitet fremover.
Også i Sverige går det svakere for varehandelen. Ifølge Konjunkturinstitutet (KI) svekket aktiviteten seg klart mest for denne bransjen i september. Det er likevel en «meget svak» situasjon for de fleste næringer. Utsiktene for varehandelen tynges også at en videre nedgang i forbrukertilliten i september. KI venter i sine nye prognoser at renten settes opp en gang til, og dermed ender året på 4,25 prosent. Instituttet ser imidlertid for seg rentenedgang allerede neste år, til 3,5 prosent og et videre rentefall til 2,25 prosent i 2025. Det skyldes at KI ser for seg at ledigheten vil stige til 8,2 prosent neste år, og at inflasjonen vil avta markert og komme helt ned til 1,1 prosent i 2025.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Med usikre renteforventninger allerede lagt i vektskålen forsøkte investorene i det amerikanske aksjemarkedet i går i tillegg å balansere en blandet nyhetsstrøm fra selskapene med en varierende oppfatning av hvor gunstig det egentlig er med stigende oljepriser. Energisektoren trakk opp og kompenserte på indeksnivå dermed delvis for svekkelsen i andre sektorer. Nasdaq var ved stengetid opp 0.2 %, S&P500 endte tilnærmet uendret og Dow falt med 0.2 %. Samtidig var VIX-indeksen ned igjen med 3.8 % til 18.2 punkter og omsetningen på de tre hovedindeksene steg til 93-101% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. Tiårige amerikanske statsobligasjoner handles i morgentimene med en avkastning på 4.60 %, opp 6 basispunkter i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går, mens futures på S&P500 før åpning i Europa indikerer en åpning ned 0.1 % ved start av handel i USA i ettermiddag.
Gårsdagens indikasjoner på at inntjeningen for kinesisk industri i august, for første gang i år, igjen kan ha begynt å stige har det siste døgnet kommet i bakgrunnen for bekymring over inflasjonspresset fra stigende energipriser og de stadig vedvarende problemene i den kinesiske eiendomssektoren. Etter børs i USA i går kveld ga i tillegg teknologiselskapet Micron en oppdatering som sendte aksjen ned med nesten 5 % i handel etter børs, og fortsatt ser det heller ikke ut til å være noen politisk enighet om hvordan amerikanske myndigheter skal kunne unngå en nedstenging av føderal sektor fra kommende søndag. I Japan har Nikkei-indeksen kort før stengetid falt med 2 %. De viktigste kinesiske indeksene er samtidig ned inntil 1 %. Før åpning i dag vil i tillegg oppdateringen av de norske detaljhandelstallene for august kunne påvirke starten av dagens handel. Senere i formiddag kommer det så blant annet spanske og tyske KPI-tall for september. Fra USA får vi i ettermiddag anslåtte BNP- og prisveksttall for Q2. Ettersom dette er tredje runde med tall for Q2 vil alt annet enn en bekreftet BNP-vekst på 2.2 % og en kjerneprisindeks på 3.7 % kunne komme som en overraskelse. Samtidig med Q2-tallene får vi de ukentlige arbeidsmarkedstallene. Disse er ventet å vise at antall førstegangssøkende lå på 215k og at antall registrerte ledige lå på 1.678k personer. Den kortsiktige volatiliteten i disse tallene vil, som en konsekvens av streiken i bilindustrien, kunne øke de neste ukene. Innen markedene åpner i morgen tidlig vil vi også ha fått innkjøpssjefsindekser som eventuelt vil kunne bekrefte eller avkrefte at utsiktene for kinesisk økonomi igjen ser noe lysere ut.
De amerikanske lagertallene lagt fram i går ettermiddag viste i motsetning til de foreløpige tallene lagt fram på tirsdag at det var et trekk på råoljebeholdningene forrige uke. I kombinasjon med noe mindre bekymring for etterspørselen fra kinesisk økonomi har dette i morgentimene i dag løftet Brent-prisen til USD 97.33 pr. fat. Det er opp USD 1.60 pr. fat i forhold til i går ettermiddag. WTI-prisen har samtidig kommet opp på USD 94.57 pr. fat, og er før åpning i Europa dermed opp rundt USD 2 pr. fat i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går.
Veidekke presenterer i dag sin markedsoppdatering for andre halvår. I motsetning til kapitalmarkedsarrangementene vi normalt ser i andre selskap handler disse halvårlige oppdateringene fra Veidekke i første rekke mer om de generelle utsiktene for aktivitetsnivået og kostnadsutviklingen i det skandinaviske bygge- og anleggsmarkedet fremover. Ved forrige gjennomgang i mars ventet selskapet et fall i den samlede markedsaktiviteten på 2 % for 2023 og en nedgang på ytterligere 6 % i 2024. Utfordringene innen boligbyggingen både i Norge og Sverige bør allerede være godt kommunisert og en usikkerhetsfaktor foran dagens presentasjon vil derfor kunne være hvordan selskapet ser utviklingen for offentlige og private næringsbygg, samt anleggs- og infrastrukturområdene fremover. Veidekke stengte i går NOK 99.90 pr. aksje. Vi har før eventuelle endringer en holdanbefaling med et kursmål på NOK 120 pr. aksje.
Havbruksutvalget oppnevnt av Regjeringen i 2021 legger i dag fram sin rapport om lisensstrukturen i den norske sjømatindustrien. Forslagene i rapporten og mottakelsen av disse vil kunne gi bevegelser i sektoren i dag.
Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en personlig anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger. For informasjon om publiserte investeringsanbefalinger og potensielle interessekonflikter i henhold til Market Abuse Regulation (MAR), vennligst se dnb.no/disclaimer/MAR. For komplett disclaimer knyttet til denne nyhetssaken se «rapporter og analyser på DNB Nyheter» på dnb.no/disclaimer.