Sterkere vekst i Kina enn ventet

Sterk vareproduksjon trukket opp av eksportetterspørsel var en viktig vekstdriver. Forbruksveksten holdt seg på den lave siden, mens nedgang i boliginvesteringer tynget den samlede investeringsveksten. Samlet endte veksten i Kinas BNP på 5 prosent i fjor, i tråd med Xis anslag i nyttårstalen. Det kan se ut som om den siste tids stimulanser har slått gjennom i aktiviteten. Oppsvinget i fjerde kvartal demper derfor trolig kravene om mer kraftige stimulanser nå. Samtidig er det verdt å merke seg at stimulansene i liten grad har dempet husholdningenes sparing, men i stedet ført til en vridning av forbruket mot for eksempel elektronikk og biler.

For 2025 venter vi nå en pris på Brent på 78 USD per fat, og 77 USD/fat i 2026. Det er konklusjonen etter at vår oljeanalytiker Helge André Martinsen i går oppdaterte utsiktene for oljemarkedene med kun små endringer i anslagene på oljeprisen. Utgangspunktet er at oljemarkedene ser ut til å forbli rimelig balanserte hvis OPEC opprettholder sine produksjonsbegrensninger og med lite nye etterspørsel etter olje i 2025 og 2026. Den globale oljeetterspørselen avtok til 0,9 millioner fat per dag (mb/d) i fjor, ned fra 2,0 mb/d i 2023. I fjor bidro særlig svak kinesiske etterspørsel etter olje til å dempe samlet etterspørsel, og det er ventet at 2025 ikke vil by på samme svake utvikling fra Kina. Det er imidlertid begrenset potensial for fornyet vekst i oljeetterspørselen.

Av forhold som kan trekke prisen høyere, er det verdt å nevne mulige nye eller forsterkede sanksjoner mot Russlands oljehandel og forsterket amerikansk press for å hindre Iransk oljeeksport. På den annen side vedvarer risikoen for at OPEC ikke vil fortsette å holde tilbake kapasitet, men heller legge opp til en mer volumorientert strategi med økt produksjon. 

Produksjonen i norsk industri stagnerte i fjerde kvartal i fjor etter oppgang i andre og tredje kvartel. Det var i alle fall det norske industriledere meldte om til Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer. Det bildet er forenlig med de løpende produksjonsindeksene. Det er noe sprik mellom industrinæringene, der leverandørindustrien melder om videre produksjonsoppgang. Undersøkelsen viste også uendret tilgang av ordre både fra hjemme- og eksportmarkedene. Konjunkturindikatoren, sammensatt av flere delindekser, viste likevel en oppgang fra tredje til fjerde kvartal, til sitt høyeste nivå siden første kvartal 2022 og noe over sitt langsiktige gjennomsnitt. Den generelle bedømmelsen av utsiktene steg også i fjerde kvartal, og bedriftslederne har ikke vært så optimistiske siden på tre år. 

Kapasitetsutnyttelsen i norsk industri var fortsatt litt lavere enn gjennomsnittet på lang sikt, men mangel på arbeidskraft og råstoffer var i noen grad var begrensende for produksjonen.

Markedene ser ut til å være svært følsomme for makrotall for tiden. Det så i alle fall ut til at litt lavere vekst i detaljomsetningen i USA og en liten økning i de ukentlige ledighetstallene bidro til nedgangen i tiårs statsrente på om lag 5 basispunkter. Det var likevel ikke nok til å unngå reversering av oppgangen i aksjemarkedene dagen før, og S&P 500 falt 0,2 prosent. Sammenlignet med i går morges har EURUSD vært om lag uendret, mens kronen har svekket seg med 0,3 prosent mot euro.