Sterkeste dollar på 20 år

Europeiske aksjemarkeder falt 2-3 prosent, mens det i USA var en mer blandet utvikling. Rentene fortsetter dessuten å falle, om enn ikke like mye som i forrige uke. 10-års amerikansk statsrente falt 7 basispunkter, tysk 15 basispunkter og norsk 9 basispunkter. Mest oppmerksomhet fikk imidlertid bevegelsene i råvare- og valutamarkedene.  Etter at prisene på råvarer lenge har holdt seg oppe, bidro frykten for svakere etterspørsel fremover til en bredt basert nedgang i går. Oljeprisen (Brent 1. pos) falt over 8 prosent og handler nå nær 104 dollar fatet. Andre råvarer falt også, og Bloombergs råvareindeks er ned 4,5 prosent.

Bred styrking av dollaren. Vi har egentlig sett en sterkere dollar over lengre tid, men i går var bevegelsen ekstra stor. USDNOK steg 2,7 prosent til 10,096 og EURUSD falt 1,8 prosent til 1,025, hvor sistnevnte er det laveste vi har sett på 20 år. Lenge handlet dollarstyrkingen om at rentedifferansene steg i dollarens favør, men den siste tiden har det vel så mye vært dollarens rolle som trygg havn. At ECB ser for seg mer forsiktige rentehevinger og ikke har fått på plass en troverdig mekanisme for å forhindre fragmentering legger dessuten press på euroen. Sistnevnte faktor tror vi kan snu når ECB kommer i gang med rentehevingene senere denne måneden. Selv om det er en klar risiko for at EURUSD faller ytterligere om markedsuroen eskalerer ytterligere, ser vi fortsatt for oss at EURUSD skal stige noe fremover.

Velkomment med sterkere valuta når inflasjonen er høy. Problematikken med konkurrerende devalueringer dukker opp fra tid til annen. Enten som en eksplisitt villet politikk eller som et kjærkomment biprodukt av økonomisk politikk, konkurrerende devalueringer har tidligere vært med å bidra til å stimulere eksportsektoren, redusere arbeidsledigheten og dessuten bidra til å løfte inflasjonen. Blant andre land er en slik politikk svært upopulær, fordi det er med å gjøre et enkelt land mer konkurransedyktige og vri konsum og investeringer mot innenlandske tilbydere. Nå har imidlertid problematikken blitt snudd på hodet. Pengepolitikken ønsker å dempe temperaturen i økonomien for å få has på inflasjonen. En sterkere valutakurs vil kunne vri forbruket mot mer import og samtidig bidra til at prisveksten på denne importen målt i egen valuta dempes. En stadig sterkere dollar kan dermed bidra til å gjøre Feds jobb med å få inflasjonen ned enklere. Men der Fed tyr til rentesetting og nedbygging av balansen, er andre sentralbanker som den sveitsiske direkte involvert i valutamarkedet for å påvirke prisen på egen valuta. Det er neppe en svært populær strategi blant handelspartnerne når nær sagt alle ønsker å få bukt med inflasjonen.

Tvungen lønnsnemd i petroleumssektoren, gassprisene reverserer deler av siste tids oppgang. Streiken på norsk sokkel rammet produksjonen av både olje og gass, og en opptrapping var varslet i to omganger. I går kveld grep imidlertid regjeringen inn med tvungen lønnsnemd fordi produksjonsbortfall ville vært kritisk med tanke på energikrisen og den geopolitiske situasjonen. Gassprisene, som hadde steget om lag 20 prosent fra resultatet av uravstemningen blant Lederne ble kjent torsdag i forrige uke, falt utover dagen i går i takt med fallet i andre råvarer. Nivået er fortsatt 10 prosent høyere enn forrige torsdag, men vil trolig falle videre når handelen åpner i dag.

Mer avdempet boligprisvekst, men fortsatt sterkt boligmarked. Selv om farten i boligmarkedet har avtatt noe fra en topp under pandemien, er boligmarkedet fortsatt sterkt. Et høyt antall boliger legges ut for salg, omsetningen er på et høyt nivå og salgstiden er kort. Boligprisene steg med 0,3 prosent fra mai til juni justert for sesongvariasjoner, marginalt høyere enn både vi og Norges Bank ventet. Fremover tror vi rentehevingene vil begynne å dempe prisveksten, og ser for oss en sideveis utvikling utover høsten.

Vi vet at det stort sett har vært enighet innad i FOMC om endringene i pengepolitikken den siste tiden, selv om sjefen for Kansas City Fed, George, stemte for en heving på «bare» 50 basispunkter i juni. Referatet fra møtet som publiseres i dag vil imidlertid gi oss mer innblikk i om det er bred enighet om veien videre, og om noen medlemmer begynner å bekymre seg for vekstutsiktene allerede.