Sterkt arbeidsmarked ga renteløft

Sysselsettingsveksten i desember endte på 256 tusen, langt over konsensus på 165 tusen, samtidig som ledigheten falt med en tidel. Med et sterkt arbeidsmarked og økende inflasjonstrykk er det vanskelig å se for seg at Fed vil kutte rentene mye mer på kort sikt. Vi forventer derfor en pause i Feds rentekutt på januar-møtet, og at denne pausen kan bli forlenget. Les mer i Knuts kommentar her.

Lange amerikanske renter hoppet opp og dollaren styrket seg ytterligere. Den amerikanske tiåringen handles nå til 4,76 prosent og EURUSD er nå nede nær 1,02. Markedsprisingen for Feds fremtidige rentekutt (OIS) skiftet betydelig. Fra å ha priset inn et fullt rentekutt i juni, er det nå først i oktober at et helt kutt er priset inn. For hele året 2025, er det nå kun priset inn ett rentekutt fra Fed. Oppgangen i rentene ga negativt utslag for de amerikanske børsene, med Nasdaq og S & P 500 ned 1,5-1,6 prosent.

Her hjemme ble inflasjonen i desember en tidels lavere enn forventet av Norges Bank. Den underliggende prisveksten KPI-JAE steg med 2,7 prosent sammenlignet med fjoråret, takket være noe lavere prisvekst for matvarer og møbler. Strømprisene falt også noe mer enn ventet. Det styrker argumentet for at Norges Bank kan sette i gang med rentekuttene sine i mars. Avtakende prisvekst kan dessuten ha betydning for lønnsoppgjøret dersom det bidrar til lavere inflasjonsforventninger hos partene. Les mer i Kyrres kommentar her.

Krona fikk ikke mye medvind tross den kraftige oppgangen i oljeprisen fredag. Brent M1 steg med nesten 6 dollar fatet til i overkant av 81 dollar fatet. Dollarstyrkingen gjør at USDNOK fremdeles handles nær 11,50 nå i morgentimene, om lag 10 øre høyere enn fredag morgen. Mens EURNOK handles omtrent uendret fra fredag morgen nærmere 11,74.

Oljeprishoppet skyldes til dels Bidens nye restriksjoner mot russisk oljenæring og oljetankere. Dette kan bidra til redusert eksport fra Russland fremover. Om det gjør at oljekartellet OPEC+ med Saudi i spissen vil videreføre kuttene sine for å holde prisene høye er et annet spørsmål. Oljeprisen har trendet oppover de siste ukene takket være robust vekst i oljeforbruket i USA og forventninger om at Trump vil stramme inn på sanksjonene mot Iran og Venezuela. Mens inflasjonskampen har pågått, har Biden tillatt både iransk og venezuelansk olje å finne veien til markedet igjen. Med Trump får de amerikanske produsentene mer vind i seilene. For Trump kan USA, som nå er verdens største oljeprodusent og nettoeksportør, heller dra fordel av høyere oljepriser.

Kinas handelsoverskudd nådde en ny rekord i desember, med sterk eksportvekst og bedre enn ventet import. Til dels skyldes oppgangen det at importørene fra USA vil bygge opp varelagre før Trump innfører høye tollsatser, men amerikanerne utgjør kun 14 prosent av kinas eksportmarked og vi ser oppgang også i eksporten til andre regioner.

For utsiktene for Kina-stimulanser er dette ikke nødvendigvis gode nyheter. Handelsoverskuddet betyr trolig at den kinesiske BNP-veksten i fjerde kvartal, som rapporteres natt til fredag, vil nærme seg vekstmålet på 5 prosent. Det er en veksttakt som ikke akkurat skriker etter nødhjelp. Hangseng-indeksen følger amerikanske børsene ned, med fall på rundt 1 prosent i morgentimene.