Sterkt kvartal for amerikanske aksjer

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av seniorøkonom Kyrre Aamdal: 

Dermed endte indeksen opp med en oppgang på 20 prosent i andre kvartal, det beste kvartalet siden 1998, etter et like stort fall i første kvartal. I sum betyr det en nedgang på 4 prosent så langt i år.

For hovedindeksen på Oslo Børs ble et fall på 24,1 prosent i første kvartal etterfulgt av en oppgang på 12,5 prosent i andre kvartal og dermed et fall på 14,6 prosent i første halvår.

Kronen svekket seg litt mot euro på formiddagen i går, men hentes seg inn på ettermiddagen og EURNOK er i dag tidlig 0,7 prosent lavere enn i går morges. I første kvartal falt EURNOK med 6 prosent, men steg med 16,8 prosent i andre kvartal. I løpet av første halvår har kronen svekket seg med 9,8 prosent mot euro og 10,7 prosent mot dollar.

Brede forventninger om uendret rente

I dag legger Riksbanken fram sin rentebeslutning etter gårsdagens møte. Det er brede forventninger om at renten blir holdt uendret på 0,00 prosent. Under koronakrisen har Riksbanken så langt vurdert det dit hen at negative renter ikke er hensiktsmessig. Riksbanken har heller konsentrert innsatsen rundt fire programmer: Tilførsel av likviditet til bankene, tilbud til bankene om å låne amerikanske dollar, utvidelse rammen for kjøp av verdipapirer som omfatter stats- og kommuneobligasjoner, obligasjoner med pant i boliglån, samt sertifikater fra selskaper, og særskilte utlån til bankene for å styrke utlån til bedrifter. Så langt har bankene i moderat grad tatt disse programmene i bruk. Det kan tyde på at kredittkanalen fungerer noenlunde bra. 

Fed mer opptatt av at myndighetene må begrense spredningen

I USA hadde Fed rentemøte 9. og 10. juni. Referat fra møtet blir lagt ut i dag. På møtet holdt sentralbanken styringsrenten uendret, som ventet, og signaliserte at rentene ville kunne holdes på disse nivåer helt ut 2022. Det var litt justeringer i teksten om de kvantitative lettelsene, men hovedinntrykket var at Fed ville gjøre det som trengs for å understøtte økonomien og at politikken i øyeblikket var godt tilpasset.

Fed hadde diskutert både «forward guidance» og «yield curve control» uten å ta noen beslutninger om dette. Referatet vil kunne gi noe mer om denne diskusjonen. Powell snakket lite om dette i sin redegjørelse i går, men var mer opptatt av at myndighetene må begrense spredningen av koronaviruset.  

Ekspansjon i Kina

Juni-PMI for industrien i Kina kom i natt og viste en oppgang til 51,2, noe som indikerer ekspansjon. I Japan steg indeksen med 2.3 poeng til svake 40,1.

Utover dagen kommer det PMI-er på løpende bånd for mange europeiske land, herunder Norge. For eurosonen og flere av landene der har det tidligere kommet foreløpige PMI-er, og normalt er det små endringer når de endelige tallene kommer. I Sverige lå indeksen i mai på 39,2. Vi venter en oppgang til 45. Det er på nivå med indeksen i Tyskland. Selv om det er en bedring i indeksen, vil et nivå under 50 fortsatt peke mot at aktiviteten har falt fra den foregående måneden.

I USA kommer det både PMI- og ISM-indekser, der sistnevnte får størst oppmerksomhet. Ifølge Bloomberg er konsensus blant analytikerne at ISM-indeksen vil stige med 6,7 poeng til 49,8, altså et temmelig nøytralt nivå. Vi har lagt vekt på at de regionale indeksene har styrket seg mer og venter en indeks godt over 50. 

Norges Bank fortsetter kronekjøpet

Norges Bank annonserte i går at den vil kjøpe kroner for 2 500 millioner kroner per dag i juli. I juni var målet å kjøpe 2 300 millioner kroner per dag. Kjøpene gjøres på vegne av staten for å dekke opp for statens overføringer fra pensjonsfondet for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet (bruke av oljepenger). Som kjent har dette underskuddet økt kraftig i forbindelse med koronakrisen. Under normale omstendigheter vil Norges Banks kronekjøp, og oljeselskapenes kronekjøp for å dekke skattebetalinger, i store trekk være oppveid av underskudd i utenrikshandelen utenom olje og gass.

Netto kronekjøp blir dermed lite påvirket over tid. Men under koronakrisen vil Norges Banks økning i kronekjøp ikke ha tilsvarende motpost. Det kan bidra til å trekke kronen noe sterkere over tid. På kort sikt er det imidlertid andre krefter som dominerer.
 
Kredittindikatoren for mai var uendret på 4,6 prosent årlig vekst. For husholdningene falt årstakten til 4,4 prosent. Det var den laveste kredittveksten siden mars 1996. Det var svært lavt nivå på nye lånetransaksjoner i mai. Det kan skyldes omsetnings- prisfall i boligmarkedet i mars. I så fall skulle lånetransaksjonene ta seg noe opp i tiden fremover ettersom både omsetning og priser i boligmarkedet har steget.