Sterkt markeds-fjorår, USA-forbruk overrasker

På terskelen til første virkedag i 2026 kan vi se oss i bakspeilet og konstatere at 2025 ble nok et sterkt globalt børsår, tross tidvis turbulens knyttet president Trumps politiske skift og bekymring for prisingen av AI-aksjer. I USA endte S&P 500 og Nasdaq opp henholdsvis 17 og 20 prosent, det tredje året på rad med tosifret avkastning. Det ble et kanonår for gull og sølv, med en prisstigning (målt i dollar) på rundt henholdsvis 65 og 150 (!) prosent. Derimot endte prisen på et fat nordsjøolje (første kontrakt) året rundt 61 dollar per fat, om lag 15 dollar lavere enn ved årsstart. Mens amerikanske tiårs-swaprenter falt med 28 basispunkter i samme periode, til 3,79 prosent ved årsslutt, klatret tilsvarende norske renter ni basispunkter til 4,14 prosent. Krona svekket seg 1,3 prosent mot euroen i løpet av 2025, men styrket seg med 11,5 prosent mot dollaren, som fikk en støyt i fjor. I morgentimene i dag noteres EURNOK og USDNOK til henholdsvis 11,82 og 10,07.

Mens morgenrapporten har hatt romjulsferie, har det tikket inn ett og annet nøkkeltall, stort sett fra USA, som i sum har vært av den beroligende sorten.

Viktigst av disse: Amerikansk økonomi gjorde det klart bedre enn forventet i høst. De forsinkede tallene, publisert på lille julaften, viste en annualisert oppgang i BNP på 4,3 prosent fra andre til tredje kvartal, et helt prosentpoeng over konsensusforventningen. Det var privat forbruk som overrasket. Posten, som utgjør om lag 70 prosent av etterspørselssiden i verdens største økonomi, steg med 3,5 prosent, til tross for ganske flat utvikling i husholdningenes disponible inntekt gjennom kvartalet.

Mye av forklaringen på den solide forbruksveksten er at børsoppgangen løfter husholdningenes kjøpekraft. I sum var verdien av aksjebeholdningen til amerikanske husholdninger i 2025 tilsvarende 250 prosent av verdien av husholdningenes disponible inntekt, opp fra 180 prosent i 2001. Formuen er åpenbart ikke jevnt fordelt, noe som har fått mange til å kalle forbruksoppsvinget «k-formet», med mer sparsommelighet i gruppene med minst midler.

Etter en rekordlang nedstengning av føderal virksomhet, fra 1. oktober til 12. november, ligger det i kortene at fjerde kvartal vil bli svakere. Til gjengjeld kan man vente en rekyl i første kvartal, fordi mange får tilbakebetalt utestående lønn fra nedstengningsperioden.

Vil Feds rentekomite fortsette kuttprosessen i år, etter å ha levert tre kutt på rappen fra september til desember i fjor? Det vil i stor grad avhenge av hvorvidt det rapporterte hoppet i arbeidsledigheten, til 4,6 prosent i november, varsler en videre oppadgående trend, eller om det er av en forbigående karakter.

Av romjulsinformasjon om arbeidsmarkedet kan vi på den negative siden se at 20,8 prosent av respondentene i Conference Boards forbrukerundersøkelse oppfatter jobber som «vanskelige å få», en oppgang på 0,7 prosentpoeng fra november til desember. Tilsvarende sank andelen som mener at det er «rikelig» med jobber med 1,5 prosentpoeng til 26,7 prosent.

På den positive siden kan vi notere oss at antall førstegangssøkere på ledighetstrygd i USA var 199 000 i det ukentlige tallslippet på nyttårsaften, det laveste nivået siden tidlig i 2024. Tallene har svingt mye den siste tiden, men også i beholdningstallene for mottakere av trygd, har vi sett en tydelig nedadgående trend de siste månedene.

I dag er det rolig på datafronten, og det er fortsatt feriestengt i Japan og Kina.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.