DNB Markets morgenrapport 16. november:

Stigende inflasjon i Sverige

Inflasjonstakten har kommet litt opp i Sverige.

OPP: Inflasjonstakten har kommet litt opp i Sverige. Foto: NTB
Lesetid 6 min lesetid
Publisert 16. nov. 2021
Artikkelen er flere år gammel

KPIF for oktober kom inn på 3,1 prosent, noe som var litt høyere enn både Riksbanken og Bloomberg-konsensus hadde estimert. Underliggende var kanskje tendensen noe mer overraskende, for elprisene bidro negativt. Renset for energipriser var bidraget fra kjernekomponentene to tideler høyere enn ventet og inflasjonen uten energipriser steg fra 1,5 til 1,8 prosent. Det var blant annet unormalt høy prisvekst på kulturtjenester som bidro til oppgangen. Dette er komponenter av konsumprisindeksen som i stor grad kan tenkes å være påvirket av gjenåpning. Dermed kan det hende vi har sett starten på noe mer prisvekst i Sverige. Dersom tendensen vedvarer, vil Riksbanken kunne få påskudd til å begynne å løfte renten fra 0-prosenten den ligger på nå, men det er foreløpig for tidlig å si. Se gjerne full kommentar her.
 
Det ble en positiv start på uken på europeiske børser. De fleste store indeksene beveget seg opp et sted litt under 0,5 prosent. I USA endte dagen flatt. Tesla falt videre, etter å ha nådd all time high for ikke så lenge siden. Noe av grunnen kan muligens være at rentene steg i går. Den amerikanske tiåringen er tilbake rundt 1,60 prosent etter å ha vært nede i 1,43 prosent for en uke siden.
 
Dollaren har sterk medvind om dagen. Siden slutten av oktober har EURUSD beveget seg fra 1.17 til 1.14, og i går ettermiddag brøt vi gjennom det nivået også, og handler i øyeblikket på 1.138. Det er trolig flere grunner til styrkingen, men den voldsomme reprisingen i rentemarkedene, i forbindelse med at det har dannet seg forventninger om sentralbankene vil måtte være mer reaktive i forhold til inflasjonen, er trolig en av dem. I øyeblikket priser markedet inn at Fed vil være blant sentralbankene som kommer til å heve renten i 2022, noe som øker etterspørselen etter USD.
 
Gårsdagen bød på en uvant kronebevegelse, ettersom krona styrket seg da oljeprisen falt. Fallet skjedde i tandem med svenskekrona, og trolig hadde bevegelsen i SEK å gjøre med at inflasjonstallene ble publisert. Etter kort tid svekket imidlertid SEK seg igjen, men det tok langt mer tid før NOK kom etter – denne gang i takt med at oljeprisen steg. Gårsdagen understreker at langt fra alle bevegelser kan forklares med en enkel modell. I morgentimene er EURNOK nede rundt 9,90. Oljeprisen har steget til 82,9 dollar fatet og er nesten to dollar høyere enn gårsdagens bunn.
 
Joe Biden og Xi Jinping møttes digitalt i går. Møtet var det første til de to store lederne etter Biden tok over som president. Det har ikke kommet de store overskriftene etter møtet, og inntrykket er at tonen var konstruktiv rundt å holde et godt og fredfullt samarbeid på de områder der det lar seg gjøre.
 
Fraktprisene har falt den siste tiden. Som en av de virkelig sentrale brikkene i historiene om problemer på tilbudssiden, finner vi problemer med konteinerfrakt. Prisen på å sende varer har steget kraftig, men den seneste utviklingen tyder på at ting er i ferd med å bedres. Ifølge den sammensatte verdensindeksen for konteinerfrakt ble toppen nådd i september og siden har prisene falt med litt over 10 prosent. Selv om pilene peker i rett retning, må det nevnes at prisene fortsatt er om lag fem ganger høyere enn før koronakrisen inntraff.
 
Handelsoverskuddet i Norge vokste i oktober. Det var den fjerde måneden på rad at den samlede vareeksporten var på historisk høye nivåer, ifølge SSB. Høye priser på olje og gass var selvsagt sterke bidragsytere til at verdien av eksport steg kraftig i oktober. I tillegg har høye priser på andre eksportvarer, som for eksempel laks, bidratt til å løfte eksportverdiene for Fastlands-Norge også. Importen falt noe tilbake i oktober, og dermed ble handelsoverskuddet det største som noensinne er registrert. Merk at dette er verdier målt i løpende priser, og derfor forteller ikke nødvendigvis den sterke lesingen at den underliggende aktiviteten i økonomien er langt sterkere enn normalt. Hvorvidt det er tilfelle, får vi mer informasjon om når SSB publiserer månedlig nasjonalregnskap for september på fredag.
 
Norsk forbrukertillit for fjerde kvartal ble publisert i morgentimene og viste en bedring fra 11 til 13,7 poeng.

Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn

Tall som viste høyere industriaktivitet enn ventet, økte oljepriser og stigende renter var i påvente av ukens nyheter fra detaljhandelssektoren og sjekk av samtalene mellom USA og Kina ikke tilstrekkelig til å løfte det amerikanske aksjemarkedet i går. Både Dow, S&P500 og Nasdaq endte marginalt ned. Volumet på de tre hovedindeksene kom inn på 90-103% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen steg med 1.2 % til 16.5 punkter. I rentemarkedet ligger avkastningen på den amerikanske tiåringen i morgentimene på 1.60 %, uendret i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går. 

De asiatiske markedene ser så langt i dag ut til å være fornøyd med signalene fra samtalene mellom USA og Kina, og i Japan gjør i tillegg forventninger til reduserte flaskehalser og forsyningsproblemer fremover at Nikkei viser en begrenset oppgang på 0.1 %. De viktigste kinesiske indeksene er samtidig opp inntil 1.1 %. Når det gjelder makrotall ser markedsutviklingen fram mot stengetid i ettermiddag i første rekke ut til å kunne bli påvirket av de amerikanske detaljhandelstallene for oktober. Før vi kommer så langt får vi imidlertid også tall for BNP-veksten i Eurosonen gjennom Q3.         

Mens OPEC+-medlemmer igjen avviser å øke eksporten og dermed sørger for å øke presset på den amerikanske administrasjonen videre venter aktørene i oljemarkedet nå i første omgang også på IEAs oljemarkedsrapport og oppdateringen av de ukentlige lagerbeholdningene i USA. WTI-prisen i USA steg i går med USD 0.07 pr. fat til USD 80.96 pr. og har i morgentimene kommet opp på USD 81.36 pr. fat. Brent ligger samtidig på USD 82.72 pr. fat, og er dermed opp USD 1.75 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.      

BW LPG har før åpning i dag lagt fram kvartalstall for Q3 og følger dette opp med en presentasjon kl. 13.00 i ettermiddag. Vi ventet her, på linje med konsensus, en topplinje på USD 107 mill., samt en justert EBITDA på USD 68 mill. mot konsensus på USD 71 mill. Fasiten viser en topplinje på USD 105 mill. og en EBITDA på USD 66 mill. I tillegg ventet vi et utbytte på USD 0.07 pr. aksje mot konsensus på USD 0.09 pr. aksje. Her foreslår selskapet USD 0.10 pr. aksje. Selskapet har den siste tiden solgt enkelte eldre fartøy og gårsdagens sluttkurs på rundt NOK 49 pr. aksje gir på våre estimater en implisitt verdi på rundt USD 55 mill. pr. fartøy i dagens flåte. Samtidig ser vi at 5 år gamle fartøy er omsatt for USD 72 mill. og at nybygg prises på USD 81 mill. Før eventuelle endringer på grunnlag av dagens oppdateringer har vi en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 79 pr. aksje. 

Flex LNG offentliggjør også Q3-tall før åpning i dag. Ledelsen følger her opp med en presentasjon kl. 15.00 i ettermiddag. Her ventet vi for kvartalet en omsetning på USD 80 mill. og en EBITDA på USD 61 mill., mens fasiten viser henholdsvis USD 82 mill. og USD 65 mill. Videre ventet vi et utbytte på USD 0.40 pr. aksje, mot konsensus på USD 0.48 pr. aksje. Selskapet foreslår her USD 0.75 pr. aksje. Selskapet har på det vi mener er gode rater sikret langsiktig beskjeftigelse for 60 % av flåten gjennom de neste tre årene og med stigende visibilitet på inntjeningen venter vi at verdsettelsen fremover vil reflektere en attraktiv direkteavkastning. Vi har før eventuelle justeringer på grunnlag av dagens rapport en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 213 pr. aksje.