Stødig kurs mot rentetopp i september

Dermed er styringsrenten oppe i 4,0 prosent. Dette var kun et mellommøte, så det forelå ingen ny rapport med nye prognoser, kun en pressemelding. I denne kunne vi lese at Norges Bank forventer å heve renten med nye 25 basispunkter, til 4,25 prosent, i september. For å tilfredsstille informasjonsbehovet i disse tider, avholdt Ida Wolden Bache en pressekonferanse på Arendalsuka hvor hun la fram begrunnelsen og svarte på en rekke spørsmål.

Ida Wolden Bache sin pressekonferanse bød ikke på de store overraskelsene, og det var få nye signaler å hente. Sentralbanksjefen brukte noe tid på å svare på kritikken banken får for å heve renten i en tid hvor mange allerede sliter med den høye prisveksten ved å fokusere på den vanskelige øvelsen det er å påføre økonomien en konkret kostnad nå med den hensikt å beskytte det mot noe som er et usikkert, men trolig langt verre, utfall.

Begrunnelsen for at renten ble hevet var heller ikke spesielt overraskende, all den tid hevingen var tydelig signalisert på forhånd. Prognosene til Norges Bank fra sent i juni har ikke fått mange datapunkter å bryne seg på, og i den grad det går an å gjøre en vurdering av utviklingen, er det vanskelig se at bildet er annerledes enn de har tegnet opp. Det er avtakende vekst i økonomien, «presset begynner å avta», som Norges Bank skriver, men inflasjonen er fremdeles litt høyere enn anslått. Fremover venter naturlig nok Norges Bank at bildet vil bli noe svakere, forhåpentligvis fulgt av svakere prisvekst, og dermed vil det være nok å heve renten en gang til, i september. Der var sentralbanken klar i sin kommunikasjon denne gangen: renten skal trolig heves igjen ved neste møte. I den grad man skal tro på sentralbankens (eller våre) prognoser for utviklingen videre, ligger dette nå an til å bli rentetoppen. Se for øvrig opptak fra gårsdagens webinar om beslutningen med Magne og Kyrre her.

Markedet virker ikke helt enig i den vurderingen. Prisingen topper nå på litt under 4,5 prosent, og indikerer en sannsynlighetsovervekt for at det vil komme en ekstra heving i løpet av høsten. I valutamarkedet var det heller ikke noe særlig respons å finne i etterkant av rentehevingen, noe som forsterker bildet av at både hevingen og signalene som kom var som forventet. Utover at vi får nasjonalregnskap for andre kvartal neste uke, er det nå en god stund til neste datapunkt med høy relevans for Norges Bank kommer, i form av inflasjonstall den 11. september.

I går ble investeringstellingen til SSB publisert. Dette er en telling av forventede investeringer for inneværende og neste år, i løpende priser. Det overordnede inntrykket er at tallene var veldig sterke. Spesielt oljeinvesteringer i 2023 og 2024 ligger an til å bli betydelig høyere enn tidligere anslått. Siden nasjonalregnskapet ikke har vist tegn til at investeringene har vokst noe særlig så langt i år, kan en sterk oppgang bidra til å løfte aktivitetstallene utover høsten og motvirke noe av den ventede nedgangen i privat forbruk.

I markedet ellers har uken så langt vært preget av oppgang i renter og bred børsnedgang. Fed-referatet som ga signaler om enda strammere pengepolitikk forsterket den negative utviklingen vi hadde tidlig i uken. Bekymringen rundt Kinas økonomiske utvikling er også i høyeste grad et tema. I dag kommer det få nøkkeltall av særlig betydning for sentralbankutsiktene, men vi får Norges Banks forventningsundersøkelse for 3. kvartal kl. 10:00.

Dette er konsensus-synet og også priset fullt inn i markedet. Dette er et mellommøte og det kommer ingen ny rentebane eller makroprognoser. Vi venter at sentralbanken uansett vil indikere at det kommer en ny heving i september. Rentebanen i juni la opp til en siste heving i september eller november, men vi mener at den økonomiske utviklingen siden junimøtet peker i retning av september. Kommer det en ny heving da tror vi i så fall det blir den siste, og at rentetoppen da blir nådd. 

Referatet fra Feds rentemøte i juli fremsto som litt haukaktig. De fleste medlemmene av rentekomiteen (FOMC) anså fortsatt at det var betydelig oppsiderisiko for inflasjonen. Det kan tilsi økt sannsynlighet for ytterligere en renteheving i høst. Rentemarkedet har fortsatt svært liten tro på en ny heving fra Fed i september, men ser økt sannsynlighet (rundt 30 prosent) for en heving i november. På den annen side var det mange av medlemmene som mente at man nå må vurdere risikoen av å heve for mye, mot kostnadene ved å heve for lite. Det hele koker dermed ned til at dataene fremover vil bestemme utfallet for rentene. Så langt har i hvert fall inflasjonsdataene indikert at det ikke er nødvendig med flere hevinger. Den økonomiske veksten er imidlertid fortsatt solid og arbeidsmarkedet stramt.  

Gårsdagens tall endret ikke på dette. Boligbyggingen steg i juli etter et kraftig fall (på 8 prosent) i juni, tiltak byggingen med nesten 4 prosent i juli. Det var klart mer enn ventet (1,1 prosent). Baksiden av medaljen var at juni-tallet ble revidert, og nå viser et fall på hele 11,7 prosent. Samlet sett er utviklingen i juni og juli dermed noe svakere enn det som var ventet. I tillegg holdt byggetillatelsene seg omtrent uendret, og indikerer dermed ikke noe oppsving fremover. Industriproduksjonen steg mer enn ventet med 0,5 prosent i juli, løftet av oppgang i bilproduksjonen. Ti-års amerikansk statsrente trakk i går videre opp i går ettermiddag og ligger nå på 4,29 prosent. 

Gårsdagens tall fra eurosonen var solide. BNP økte med 0,3 prosent fra første til andre kvartal, slik de foreløpige tallene indikerte. Oppgangen det siste året var 0,6 prosent. Blant de store landene trakk Spania og Italia opp med en vekst på hhv. 1,8 og 0,9 prosent. Tysk BNP falt 0,1 prosent, tynget av en svekket industrisektor. Produksjonen i industrien i hele eurosonen steg imidlertid med 0,5 prosent fra mai til juni (ventet uendret), men ligger fortsatt 1,2 prosent lavere enn i juni i fjor. Sysselsettingen i eurosonen steg med 0,2 prosent fra første til andre kvartal, og bidrar til at arbeidsmarkedet holder seg stramt.  

I Storbritannia falt inflasjonen i juli i takt med forventningene. Samlet inflasjon avtok fra 7,3 prosent i juni til 6,3 prosent i juli. Dette skyldtes at prisene faktisk falt med 0,4 prosent fra juni til juli. Det var energiprisene falt med hele 15 prosent i juli. Oppgangen i olje- og bensinprisen i det siste tilsier imidlertid en oppgang i august. Kjerneinflasjonen (dvs. utenom mat- og energipriser) avtok kun marginalt, fra 6,9 i juni til 6,8 prosent i juli. Tjenesteinflasjonen, som sentralbanken har i søkelyset, økte fra 7,2 til 7,4 prosent. Den er dermed tilbake der den var i mai. Sammen med tirsdagens svært høye tall for lønnsveksten, tilsier dette behov for flere rentehevinger. Vi anslår 25bp i september og i november, mens markedet nå tar høyde for tre ytterligere rentehevinger.

Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn

 S&P500 var ned med 0.8 %, mens Dow og Nasdaq stengte ned henholdsvis 0.5 % og 1.2 %. 

I DNBs Aksjehandelstjeneste kan du som aktiv bruker lese hele analysen og handle aksjer

Logg inn i DNBs Aksjehandelstjeneste her

Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en personlig anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger. For informasjon om publiserte investeringsanbefalinger og potensielle interessekonflikter i henhold til Market Abuse Regulation (MAR), vennligst se dnb.no/disclaimer/MAR. For komplett disclaimer knyttet til denne nyhetssaken se «rapporter og analyser på DNB Nyheter» på dnb.no/disclaimer.