Stor spenning knyttet til dagens tall

Bloombergs konsensusmål forventer en oppgang i samlet inflasjon fra 1,7 % til 2,5 %, vår prognose er 2,6 %. Mye av denne oppgangen skyldes et hopp i bensinprisene. Base-effekter vil antakelig også bidra til å løfte både samlet inflasjon og kjerneinflasjon, ettersom prisveksten falt betydelig for et år siden. Kjerneinflasjonen ventes å øke fra 1,3 % til 1,5 %. Stramheter på tilbudssiden kan også være med på å løfte inflasjonsnivået, men er en usikker faktor. Det samme gjelder gjennomslaget av økte produsentpriser, som på fredag overrasket på oppsiden for mars. Stimuli på etterspørselssiden som følge av direkte overføringer fra Bidens redningspakke kan også bidra til å løfte morgendagens inflasjonstall.

Det er stor uenighet om både hvor høy og langvarig prisoppgangen blir. Økonomer er i hovedsak enige i at inflasjonen kommer til å stige, iallfall på kort sikt. Det virker uunngåelig at, for eksempel, bruk av oppsparte midler, overføringene fra staten og annen oppdemmet etterspørsel vil bidra til å løfte prisene etter hvert som økonomien gjenåpnes. Uenigheten gjelder heller varigheten til denne inflasjonen, og derav om den vil være skadelig for realøkonomien.

På den ene siden mener mange økonomer, som Paul Krugman, at økt inflasjon vil være et kortvarig fenomen. De mener at prisene må justere seg etter krisen, men at økt inflasjon kun blir en nødvendig overgangsfase. På motsatt side tror økonomer som Larry Summers at pengebruken til Biden-administrasjonen er for høy relativt til produksjonsgapet i økonomien, og at det derfor kommer til å bidra til overoppheting. Om forventningene til overoppheting blir tatt innover seg av forbrukere og bedrifter kan det trigge en inflatorisk spiral. Vi får nok ingen fasit på denne debatten i dag, siden problemene i så fall vil oppstå på litt sikt. Men tallet kan ha en innvirkning på hvem som står i forsvarsposisjon, særlig om vi ser effekter på inflasjonsforventninger fremover.

Oppgangen i amerikanske aksjemarkeder stoppet opp i går, i påvente av inflasjonstallene. Forrige uke var det stor oppgang på mange av børsene, og flere rekorder ble slått. I går gikk børsene mer sidelengs, eller forsiktig ned. Blant annet var S&P500 nokså stabilt med fall på 0,02 %, mens Nasdaq sank 0,36 %. Bevegelsene knyttes til at markedene avventer dagens inflasjonstall. Inflasjonsnivået er viktig for markedet for eksempel gjennom innvirkningen på Feds rentenivå. Dersom inflasjonen stiger tilstrekkelig til at Fed strammer inn pengepolitikken vil dette ha konsekvenser for markedet, da høyere rente kan svekke veksten og dempe etterspørselen. Inflasjonsnivået vil også i seg selv senke realavkastningen på finansielle aktiva.

Renta på både amerikanske og europeiske statsobligasjoner har steget det siste døgnet. Dollaren har styrket seg opp mot mange valutaer. Samtidig har også europeiske aksjer falt. Stoxx600 falt ca. 0,46 % i går og FTSE100 sank 0,39 % på tross av at Storbritannia i går startet gjenåpningen av flere næringer. I skrivende stund peker futures nokså flatt for både europeiske og amerikanske indekser. I Asia går det bedre, både Nikkei og Hang Seng har steget med ca. 1 % denne morgenen.

Norsk fastlands-BNP falt 0,5 % m/m sesongjustert fra januar til februar. Dette er i tråd med forventningene til Norges Bank. Veksten i januar ble justert ned fra -0,3% til -0,8%, imidlertid ble desember-veksten oppjustert fra 0,8 % til 1,2 %. Om vi tar justeringene i betraktning er aktivitetsnivået marginalt lavere enn hva Norges Bank la til grunn i mars.

Den norske økonomien er åpenbart ikke immun mot smitteverntiltak. BNP-fallet i januar og februar understreker at økte smitteverntiltak og nedstenginger har konsekvenser for veksten. I januar var nedgangen stort sett knyttet til lavere aktivitet innen tjenesteyting og offentlig sektor. Februar-nedgangen var mer moderat, men bredere i den forstand at det også var redusert aktivitet i noen vareproduserende sektorer. Alt i alt forsterker dagens tall inntrykket av at konjunkturforløpet til norsk økonomi fremdeles er høyst avhengig av når og hvordan tiltakene trekkes tilbake. Les Kyrres kommentar på nasjonalregnskapstallene her.