Stor turbulens i rentemarkedene

Tredje kvartal med fall

I USA startet fredagen med nedgang for S&P 500-indeksen, men den hentet seg raskt inn og det lå an til en viss oppgang for dagen. Men optimismen varte ikke så lenge, og alle de tre hovedindeksene i USA endte dagen med nedgang der S&P 500 falt med 1,5 prosent. Dermed har S&P 500 falt for tredje kvartal på rad. Indeksen er ned med 2,9 prosent siste uke, 9,3 prosent siste måned og 5,3 prosent siste kvartal.

Til sammenlikning kan hovedindeksen på Oslo Børs notere et fall på 0,8 prosent siste uke og en nedgang på 5,8 prosent for kvartalet. Siden årsskiftet har S&P 500 falt med 24,8 prosent, mens Oslo Børs er ned med 8,2 prosent. Europeiske Stoxx 600 har falt med 20,5 prosent hittil i år.

Statsrentene har steget med 2,31 prosentpoeng

Ellers har 10-års amerikanske statsrente steget med 231 basispunkter, og EURUSD er ned med 13,9 prosent så langt i år. Norske kroner har derimot svekket seg med 6,5 prosent mot euro og 23,1 prosent mot dollar det siste året. Euroen koster i dag tidlig 1,1 prosent mer enn på fredag morgen.

Den norske arbeidsledigheten på 1,6 prosent

Den registrerte arbeidsledigheten var 1,6 prosent ved utgangen av september ifølge NAV. Både justert for sesongvariasjoner og ujustert. Vi hadde ventet uendret sesongjustert ledighetsrate som ville gi en ujustert nedgang. Vi fikk rett i det første, men ikke det siste.

Dersom ledige på arbeidsmarkedstiltak inkluderes i tallene, var det fortsatt en liten nedgang i ledigheten i september. Norges Bank anslo en liten oppgang i raten for registrerte helt ledige.

Samlet var kanskje ledighetstallene et knepp sterkere enn Norges Bank la til grunn for sin renteprognose på siste rentemøte. Dersom styrkelsen fortsetter i oktober og inflasjonen overrasker på oppsiden, øker sjansen for at Norges Bank vil heve renten med enda 50 basispunkter på møtet i november. På den annen side er det stor sjanse for at den økonomiske aktiviteten svekkes frem mot novembermøtet.

Norges Bank vil kjøpe valuta for 4,3 milliarder hver dag

Fredag annonserte Norges Bank at den vil kjøpe valuta på vegne av staten for 4,3 milliarder kroner hver dag i oktober. Det var en oppjustering fra 3,5 milliarder per dag i september. Norges Bank grunngav oppjusteringen med økte anslag for statens kroneinntekter fra petroleumsvirksomheten. Vi hadde anslått uendrede kjøp på 3,5 milliarder kroner per dag.

Forrige mandag la imidlertid Norges Bank frem nye prognoser for den strukturelle likviditeten i banksystemet. Vi tolket prognosene dithen at Norges Bank hadde økt anslaget for skattebetalingene fra petroleumsselskapene, og pekte blant annet i Morgenrapporten på tirsdag forrige uke at det var risiko for at Norges Banks daglige valutakjøp kunne blir økt.

Økningen i Norges Bank valutakjøp/kronesalg kommer omtrent samtidig med at petroleumsselskapenes kronekjøp for skatteformål ser ut til å avta med lavere olje- og gasspriser. Endringen i balansen mellom Norges Banks kronesalg og petroleumsselskapenes kronekjøp bidrar til å tynge kronen. Markedsreaksjonen var først en klar svekkelse av kronen, men det ble raskt reversert. Utover fredagen svekket imidlertid kronen seg tydelig.

Stor turbulens i rentemarkedene

Det har vært stor turbulens i rentemarkedene den siste tiden, særlig i pundrentene. Fredag var det imidlertid svært turbulent i den helt korte delen av det norske pengemarkedet i forbindelse med oljeselskapenes innbetaling av skatt. Ifølge Norges Banks prognose ville banksystemet mangle rundt 170 milliarder kroner på det meste før eventuell likviditetstilførsel fra Norges Bank. Norges Bank la ut flere F-lån torsdag og fredag, men bankene var samlet sett tilbakeholdene med å by i disse låneauksjonene.

Det kan være flere grunner til dette, blant annet begrenset tilgang til å stille sikkerhet og reguleringer som begrenser handlingsrommet rundt kvartalsskiftet. Resultatet var økt stress i interbankmarkedet der blant annet den helt kortsiktige lånerenten i valutaterminmarkedet ble liggende til dels godt over 20 prosent på fredag.

En ukes Niborrente steg med 66 basispunkter, til 3,21 prosent, mens månedsrenten steg med 13 basispunkter. Slike bevegelser i en økonomi med solide statsfinanser og utenriksøkonomi kan ha bidratt til å svekke kronen. Den viktigste grunnen til at det knirker i interbankmarkedet er først og fremst de store strømmene fra petroleumssektoren til staten som systemet ikke helt er dimensjonert for. Men det er også god grunn til å stille spørsmål ved Norges Banks håndtering av likviditetsstyringen.

I tillegg til de store skatteinnbetalingene fra petroleumsselskapene, forfaller momsinnbetalinger om noen dager, og Norges Banks utstedelse av statslån vil også trekke inn likviditet. De neste ukene vil derfor den strukturelle likviditeten være lav og kan gi et høyere påslag enn vanlig i pengemarkedene. 

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.