Stor usikkerhet rundt hvor raskt vaksinasjonsprogammet blir

Det har vært en ganske flat utvikling på børsene det siste døgnet. Etter noen dager med løft har Hang Seng falt tilbake med 1,3 prosent i morges, og både Nikkei og CSI300 er ned om lag tre tideler. 

Etter gårsdagens rentemøte i ECB har rentene på 10-års statsobligasjoner kommet opp noe. Krona har bevet seg opp et par øre mot euro siden i går ettermiddag, etter en bunn på 10,215, Oljeprisen har falt nesten én dollar og handler i skrivende stund på 55,4 dollar fatet.

Ingen endringer fra sentralbankene

I går kom det rentebeslutninger fra ECB og Norges Bank, uten store overraskelser. Sentralbankene balanserer for tiden flere hensyn i fasen hvor økonomiene er på vei ut av den verste sumpen. I det aktiviteten tar seg opp, vil det være ønskelig og viktig å normalisere renten fordi det gir mer spillerom i en eventuell ny nedtur og forhindrer oppbygging av finansielle ubalanser. 

Der renten er negativ, kan det også være et ønske å minimere skadelige effekter dette kan ha på økonomien. Samtidig, etter bråstoppen vi har vært gjennom, er det viktig å ikke fjerne støtten for tidlig, skape markedsturbulens og kvele oppgangen. Selv om mange økonomier nå ser ut til å være på rett vei, med økt aktivitet og utsikter støttet av vaksiner, truer fremdeles virusmutasjoner og økt smitte med nedstenginger, ny nedtur eller stans i innhentingen.

Lagarde er forsiktig optimistisk

ECB gjorde som vi forventet og annonserte at pengepolitikken holdes uendret. På ingen måte overraskende, siden det bare er en måned siden de kom med nye lettelser på rentemøtet i desember. Renten holdes fortsatt på -0,5 prosent eller lavere inntil inflasjonen kommer opp og rammen for PEPP ble holdt uendret på 1850 milliarder euro fram til mars 2022. 

Det ble igjen gjort oppmerksom på at hele summen av PEPP ikke må benyttes, samtidig som det også understrekes at rammen kan økes om nødvendig. Lagarde selv har et forsiktig optimistisk syn på de økonomiske utsiktene. Vi tror også på et oppsving i andre halvår av 2021, og tror derfor ikke det vil bli vedtatt ytterlige pengepolitiske stimulanser. I stedet tror vi ECB vil ønske å heve renten opp til 0,0 prosent i 2023 – ikke som følge av at det er press i økonomien og behøves innstramminger, men rett og slett fordi vi tror de vil vektlegge at negative renter over lang tid kan ha skadelige effekter på økonomien. Se Kjersti sin kommentar her.

Betydelig usikkerhet rundt hvor raskt det blir

Norges Bank gjorde også som forventet, og holdt renten i ro. Begrunnelsen var ganske lik som sist og utviklingen siden møtet i desember tolkes å være i tråd med forventningene. I kommunikasjonen kom det også fram følgende: «På den annen side er vaksineringen kommet godt i gang, og det ser ut til at vaksineringen kan gå noe raskere enn tidligere lagt til grunn.» Av enkelte ble dette tolket i retning av bedre utsikter for aktivitetsoppgang og dermed økt risiko for tidligere heving. For den som leter etter tegn på tidligere renteheving er dette sikkert nyttig informasjon, men det må også understrekes at det er betydelig usikkerhet rundt hvor raskt vaksinasjonsprogrammet blir. I tillegg er det uklart hvor mye «noe raskere vaksinasjon» vil ha å si for aktivitetsoppgangen. Det er tross alt denne som skal ligge til grunn for en renteheving og mange skjær i sjøen skal forseres før Norges Bank er sikre på at økonomien er klar. 

Vi la i går fram nye prognoser og hvis aktivitetsutviklingen blir som vi spår, fremstår mars 2022 som en sannsynlig dato for første renteheving. Det er selvsagt en risiko for at oppgangen blir sterkere og tillater en tidligere heving, men det kan tenkes at det må mer til enn «noe raskere vaksinasjon» for å gjøre aktivitetsoppgangen betydelig raskere – selv om det vil være et positivt bidrag. Se ellers Kyrres kommentar her.

Konjunkturbarometeret for fjerde kvartal

SSB publiserte i går konjunkturbarometeret for fjerde kvartal 2020. Norske industriledere melder om en liten produksjonsoppgang og det er forsiktig optimisme med tanke på første kvartal 2021. Barometeret reflekterer godt et par trekk ved økonomien nå. For det første er det tydelig at industrien ikke er rammet så hardt av den andre smittebølgen, noe vi også har sett i andre land, og produksjonen fortsetter å øke. 

For det andre var det en nedgang i produksjonen av investeringsvarer, noe som underbygger at investeringsveksten i norsk industri har vært svak i 2020 og vil være svak en stund til. En siste interessant sak, er at det som begrenset produksjonen i fjerde kvartal var i mindre grad etterspørsel og i større grad tilgang på arbeidskraft og maskin- og anleggskapasitet. Dersom tendensen til at etterspørselen tar seg opp, men tilbudssiden sliter med å komme i gang fortsetter, kan det være duket for noe mer prispress.