DNB Markets morgenrapport 27. oktober:

Storbritannia klar for heving av renten

Vi tror hevingen vil komme på Bank of Englands rentemøte 4. november.

BANK OF ENGLAND: DNB Markets tror hevingen vil komme på Bank of Englands rentemøte 4. november. Foto: NTB
Lesetid 6 min lesetid
Publisert 27. okt. 2021
Artikkelen er flere år gammel

I forhåndsomtalen til Bank of Englands rentemøte neste uke, som vi sendte ut i går, la vi også fram et revidert syn på den britiske styringsrenten fremover. Mens vi tidligere antok at sentralbanken ville vente med første heving til februar 2022, tror vi nå at den vil komme på møtet 4. november. Grunnen til justeringen er i hovedsak at sentralbanksjef Bailey var ute med et klart signal tidligere denne måneden. Han sa da at den pengepolitiske komiteen (MPC) må agere når inflasjonen og inflasjonsforventningene stiger markert, selv om oppgangen primært skyldes tilbudssideforhold. Bailey viste også til at MPC agerer på rentemøtene. Les gjerne omtalen her.   
 
Markedet priser nå inn hevinger både neste uke (15bp.) og en ny heving på 25bp. i desember. I løpet av det kommende året ventes det at renten vil heves til nesten 1 prosent. Vi har lagt oss på en noe mer moderat oppgang i starten enn markedet, og venter økninger på 25bp. i februar, mai og august neste år. Det er ventet at inflasjonen vil øke betydelig fremover som følge av de økte energiprisene. Det vil i seg selv inndra mye kjøpekraft og dempe veksten i økonomien. Det virker som enkelte medlemmer i MPC vektlegger denne effekten, og dermed ikke er like ivrige etter å sette renten opp.   
 
Det virker som økte inflasjonsforventninger har skapt stor bekymring i Bank of England. De markedsbaserte 10-års inflasjonsforventningene har steget markert og har nå kommet helt opp i 4,2 prosent, det høyeste siden 1996. Også husholdningene venter høyere inflasjon. På 5-10 års sikt ventes en inflasjon på 3,8 prosent. Dette er vesentlig høyere enn i USA, der Fed-sjef Powell før helgen sa at han vil vente å se, og foreløpig nøye seg med nedtrapping av verdipapirkjøpene.
 
Økende renter vil også kunne gi innstramming gjennom nedtrapping av Bank of Englands balanse. I forrige pengepolitiske rapport fra august sa BoE at når styringsrenten kommer opp til 0,5 prosent, vil man slutte å reinvestere papirer som kommer til forfall, dog med et forbehold om at de økonomiske forholdene tillater det. I våre prognoser kommer renten opp på dette nivået i februar neste år. Når renten stiger til minst 1 prosent, noe som ikke skjer i vår nye prognosebane, vil BoE vurdere direkte nedsalg av verdipapirer. I dag legges det britiske budsjettet for 2022 fram.
 
Vår MakroScore for oktober viser at den globale økonomien er i ferd med å kjøles noe ned. Den globale indeksen nådde en topp i sommer (høyeste siden 2004), men har siden falt en del tilbake, se gjerne rapporten her. De siste tre måneder er det den kinesiske økonomien som har bremset mest, med et fall i indeksen på 1,0 (skalaen går fra -2 til +2). Deretter følger Storbritannia og USA, med nedgang på hhv. 0,75 og 0,50. Detaljene viser at det bremser både for konsumet, men også for produksjon, ordre og eksport. Noe av oppbremsingen skyldes nok knapphet på råvarer, men antakelig også avtakende impulser fra de store stimulansene. Norsk økonomi har greid seg bedre, med bare en liten nedgang i samme periode.   
 
Det kom et knippe gode amerikansk makrotall i går. Forbrukertilliten fra Conference Board var ventet å falle, med steg i stedet. Tilliten har antakelig blitt bedret av et stadig bedre arbeidsmarked, men oppgangen kommer på tross av den kraftige oppgangen i energiprisene. Omsetningen av nye boliger økte med hele 14 prosent i september, mens det var anslått en oppgang på 2,2 prosent. Etter en svak periode med fallende salg tidligere i år, ser det nå ut til at en ny oppgangstrend kan ha startet. Boligprisene fra FHFA og Case-Shiller steg begge mindre enn anslått i august, med hhv. 1,0 og 1,2 prosent fra juli. Dette er likevel fortsatt god vekst etter sterk utvikling under pandemien.
 
Det var en relativt svak dag i de amerikanske aksjemarkedene i går, etter brukbar oppgang på de europeiske børsene. S&P500 endte dagen opp 0,2 prosent. Stemningen er atskilling mer negativ i Asia i dag, med fall både i Hongkong, Shanghai og i Japan. Det var kun små endringer i de lange rentene i går, og trolig en avventende stemning foran viktige rentemøter den kommende uken. Men, i Australia økte 3-års renten markert etter at overraskende hopp i inflasjonen. Utviklingen minner om det vi så i New Zealand forrige uke. Den norske kronen har svekket seg marginalt og EURNOK handles rundt 9,70 i morgentimene.  

Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn

De på bakgrunn av det foregående døgnets nyhetsstrøm fra selskapene allerede positivt innstilte investorer i det amerikanske aksjemarked fikk ved åpning i går ytterligere inspirasjon av bedre nøkkeltall enn ventet både når det gjaldt boligmarked og forbrukertillit. Etter et løft ved starten av dagen mistet imidlertid indeksene etter hvert høyde og skled tilbake mot utgangspunktet. Dow lå ved stengetid marginalt opp, mens S&P500 og Nasdaq samtidig var opp med henholdsvis 0.1 % og 0.2 %. Volumet på de tre hovedindeksene kom inn på 95-138% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen steg i går med 4.9 % til 16 punkter, mens renten på den amerikanske tiåringen i morgentimene i dag ligger på 1.63 %, ned 1 basispunkt i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.     

Etter at man tidligere denne uken fikk signaler om en bedre dialog mellom USA og Kina tynger uventede amerikanske tiltak mot kinesiske teknologiselskaper sammen med USAs fornyede politiske støtte til Taiwan de asiatiske markedene i morgentimene. Kombinert med inflasjonsbekymringer og inntrykket av at gjeldsproblemene i eiendomssektoren ikke er tilbakelagt gjør dette at vi ser en fallende markedsutvikling i Asia i dag. I Japan ser vi også at en lavere USD-kurs holder markedet tilbake. Nikkei er kort før stengetid ned 0.6 %, mens de viktigste kinesiske indeksene samtidig er ned inntil 1.8 %. Både sentralbanken i Japan og ESB avholder rentemøter i morgen. Eierselskapet til Google, Alphabet, la sammen med blant annet Visa, Twitter og Microsoft fram kvartalstall for Q3 etter stengetid i det amerikanske aksjemarkedet i går. Rapportene fikk i første omgang en blandet mottakelse og Alphabet ble etter børs handlet ned 1 %, mens de tre øvrige var henholdsvis ned 3 %, opp 3 % og opp 1 %.       

Foreløpige amerikanske oljelagertall lagt fram i går indikerte mot forventningene en økning både i produktlagrene og i råoljebeholdningene. Produktlagrene var opp mill. 1.5 fat mot ventet ned 3.2 mill. fat og råoljebeholdningene var opp 2.3 mill. fat mot en ventet økning på 1.2 mill. fat. Råoljebeholdningene ved Cushing ble imidlertid rapportert å være ned 3.7 mill. fat og dermed steg WTI-prisen likevel med USD 1.04 pr. fat til USD 84.60 pr. fat.  Prisen har i morgentimene i dag kommet ned igjen på USD 84.06 pr. fat. Brent-prisen ligger før åpning på USD 85.91 pr. fat, hvilket er ned USD 0.21 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.   

Schibsted kan i dag rapportere at selskapet i Q3 fikk en EBITDA på NOK 769 mill. Vi lå før tallene inne med et estimat på NOK 777 mill. mens konsensus de siste ukene har beveget seg opp til NOK 759 mill. Schibsted stengte i går på NOK 464.20 pr. aksje og vi har før eventuelle justeringer på grunnlag av dagens rapport en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 550 pr. aksje.    

Dagens Q3-rapport fra Elkem viser en EBITDA for kvartalet på NOK 2.1 mrd. Dette var rundt 2 % over vårt estimat og 9 % over konsensus. Gitt prisutviklingen i markedene guider selskapet ikke helt uventet også for en høyere EBITDA i Q4. Etter en første gjennomgang ser det likevel ut til at konsensusforventningene kan komme noe opp på denne rapporten. Kursen stengte i går på NOK 36.30 pr. aksje og vi har før eventuelle justeringer en holdanbefaling med et kursmål på NOK 37 pr. aksje.