Støy fra Russland ga lite prisutslag

Over helgen har Wagner-gruppen, leiesoldatene til Russland, gått til et tilsynelatende kortvarig opprør mot Moskva. Midt i uroen er det krevende å vite hva som faktisk har hendt og hvorfor. Etter å ha beveget seg mot Moskva, med flere rykter om et militært kupp nært forestående, har Wagner-gruppen nå snudd. Årsaken til opprøret kan spekuleres i. Noen trekker fram de krevende forholdene for disse leiesoldatene på frontlinjene i Ukraina. Andre mener dette er tegn på at president Putin er svekket. Uansett virker det som et lokk er blitt satt på opprøret, og Presidenten i Hviterussland hevder at han har fremforhandlet en avtale med lederen i Wagner-gruppen.

Tilsynelatende har dette bare blitt oppfattet som støy, og har ikke flyttet prisene i noen stor grad i det hele tatt. Oljeprisen er nå faktisk på vei ned, etter å a steget så smått mot 75 dollar fatet i morgentimene i den asiatiske handelen. Gassprisene i Europa flyttet seg videre nedover. Gullprisen steg marginalt, mens lange renter i USA har kommet hakket ned, og dollaren styrket seg noe. Det virker som om mange bare har trukket litt på skuldrene omkring uroen i Russland.

Det er egentlig verdt en ettertanke. Halvannet år etter at Russland, en av verdens aller største energi- og råvareeksportørene, gikk til angrep på Ukraina og utløste akutte prissjokk nesten uten like, har prisene på flere råvarer trukket tydelig tilbake og nærmer seg nivåene fra før krisen. Inflasjonsimpulsene fra råvareprissjokket var kraftig, og snart vil fraværet av sjokket trolig bli stadig tydeligere i prisveksten. Nå, til tross for uroen i Russland, er det få tegn til at man frykter et nytt sjokk. Kanskje er det fordi man ikke helt vet hva man skal tro om opprøret, og dermed priser inn svært lite sannsynlighet for at det skal gi produksjonsbortfall fra Russland?

En annen forklaring er at mange tilpasninger allerede har skjedd. I Europa har industrien har blitt mer energieffektiv (og deler av industrien er blitt lagt ned). Infrastrukturen har endret seg permanent. Tyskland gikk fra å bruke nesten fem år på å godkjenne nye LNG importterminaler, til å kun bruke ca. fem dager. Disse terminalene er nå blitt en del av energiinfrastrukturen. Selv om krigen i Ukraina skulle ta slutt i morgen, vil russisk gass neppe igjen bli en av de viktigste bærebjelkene i den europeiske energimiksen. Og ser vi bort fra naturgass, som er helt avhengig av infrastruktur, er det også påfallende at råvarer har en tendens til å finne veien til markedet – uavhengig av sanksjoner.

Slikt sett er det kanskje ikke produksjonssjokk som veier tyngst i vurderingen, men heller hva som foregår på etterspørselssiden nå som verdens sentralbanker på alvor strammer inn på pengepolitikken. Og om det blir omfattende stimulanser eller ei i Kina, er en av de viktige driverne på etterspørselssiden. Etter at den kinesiske økonomiske innhentingen har dabbet av, har stadig flere analytikere pekt på behovet for flere stimulanser i Kina. Samtidig har de grepene myndighetene i Kina faktisk gjennomførte vært både nøkterne og overraskende beskjedne – og trolig må både vi og markedet avvente til Kina rapporterer nøkkeltallene for 2. kvartal – før responsen blir tydeligere.

I Europa blinket også varsellampene for økonomisk aktivitet. Første rapportering av innkjøpssjef-indekser (PMI-er), som er blant de tidligste indikatorene på økonomisk aktivitet. Disse tydet på at aktiviteten bremset opp mer enn det markedet forventet både innenfor industrien og tjenestesektoren. Samlet PMI i eurosonen falt til 50.3, så vidt over nivået som indikerer vekst. At aktiviteten skulle svekkes, når økonomiene sliter med høy inflasjon og sentralbanken strammer inn pengepolitikken, er neppe en overraskelse. Men det er verdt å peke på at farten på svekkelsen har tiltatt. Om litt får vi tyske Ifo, en indikator på bedriftstilliten i Tyskland, som trolig også vil trekke noe ned.

Uken byr ellers på flere viktige nøkkeltall, med blant annet inflasjonslesingen for eurosonen og ikke minst Riksbankens rentemøte. Etter at flere sentralbanker har slått om til en enda mer haukaktig tone, er det spennende å se hvordan Riksbanken responderer. I likhet med den norske kronen, har også den svenske kronen svekket seg. Vi venter 25 bp renteheving nå og at rentebanen heves. Les gjerne mer i Oddmunds forhåndsomtale her.

Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en personlig anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger. For informasjon om publiserte investeringsanbefalinger og potensielle interessekonflikter i henhold til Market Abuse Regulation (MAR), vennligst se dnb.no/disclaimer/MAR. For komplett disclaimer knyttet til denne nyhetssaken se «rapporter og analyser på DNB Nyheter» på dnb.no/disclaimer.