Stramt arbeidsmarked og høyt prispress

I mars falt ledighetsraten med 0,2 prosentpoeng til 3,6 prosent, et nivå som er på vei til å slå de rekordlave ledighetsratene fra før pandemien inntraff. Riktignok var sysselsettingsveksten utenom landbruket noe lavere enn ventet, men dette kommer etter en svært sterk oppgang i månedene før. For januar og februar ble sysselsettingsveksten revidert opp med til sammen 95,000. Lønnsveksten ser ut til å ta seg opp til 5,6 prosent å/å, som følge av det stramme arbeidsmarkedet i USA, og dermed er det duket for en rask innstramming i den amerikanske pengepolitikken. Vi venter at Fed vil heve styringsrenten med 50 bps, både i mai og juni. Referatet fra sentralbanken, som slippes senere denne uke blir også viktig å følge med på.

Markedsreaksjonene på den sterke amerikanske arbeidsmarkedsrapporten kunne sees i de amerikanske statsobligasjonene. De lange amerikanske rentene med 10-års løpetid trakk oppover igjen, før de falt litt, men rentekurven flatet ytterligere ut. Forskjellen mellom rentene med 10-års løpetid og 2-års løpetid, ble igjen negativ på fredag, et uttrykk av en invertert rentekurve der ute i tid. Etter en uke med nedgang, var børsene rimelig flate på fredag. S&P 500 steg med 0,3 prosent, mens europeiske Stoxx 600 steg med 0,5 prosent. I Asia og Kina stiger børsene også, men dette er nok heller en blandet reaksjon på det nye kinesiske regelverket. I praksis gir det amerikanske SEC full anledning til å granske regnskapene i kinesiske selskap. Konsekvensen er at flere kinesiske selskap, med bånd til statsfinansiering eller statseide selskap, kan velge å liste seg i Asia.

Lønnsveksten her hjemme ligger også an til å bli høy, med en ramme på 3,7 prosent. Norsk Industri og Fellesforbundet ble enige om rammen for tariffoppgjøret for 2022. Partene kom fram til en ramme på 3,7 prosent, noe som danner grunnlaget for de andre oppgjørene i norsk arbeidsliv. Gitt en forventet konsumprisvekst fra TBU på 3,3 prosent, så er dette utgangspunktet en bedring i kjøpekraften. En slik forventningsmessig bedring i kjøpekraften blant husholdningene, vil kunne legge grunnlaget for høyere underliggende prisvekst.

Totalinflasjonen i eurosonen ble hele 7,5 prosent i mars, men også kjerneinflasjonen steg med saftige 3 prosent. Dette første anslaget (flash), viser at de høye energiprisene fra energikrisen i vinter også har jobbet seg inn i den underliggende prisveksten, samtidig som totalinflasjonen nå trekkes opp av prishoppet i energi. Siden toppen i mars, har de europeiske gassprisene imidlertid falt med 50 prosent, men oljeprisene også er kommet ned fra toppen på 140 dollar fatet. Utsiktene fremover er likevel svært usikker.

Russisk gass skal kanskje selges til Europa i rubler, før en ny runde med sanksjoner ventes. I praksis, så betyr det at betalingen for russisk gass fra 1. april, må kunne veksles til rubler av Gazprombank fra den opprinnelige betalingsvalutaen i salgskontraktene. EU land som Slovakia, har måttet godta denne løsningen, mens andre som de baltiske landene har stengt den russiske importen mens de utreder alternativer. Også matvarer og annet russisk råvareeksport vil kunne følge samme prinsippet, med rubler som betaling (eller lokal valuta om det gjelder «vennlige land»). Samtidig varsles det nå en ny runde med sanksjoner mot Russland, etter rapportene om brutale krigshandlinger i byen Bucha, som vil bli etterforsket som krigsforbrytelser. Europeiske sanksjoner skal utarbeides trolig denne onsdag. EURRUB svekket seg noe i morges, men er altså kommet tilbake nær nivåene fra 24. februar, da invasjonen ble kjent.

I fastland-Kina er smittesituasjonen alvorlig med Omikron-utbruddene. Shanghai var blant byene trolig best rustet til å håndtere overgangen til den såkalte «dynamiske nulltoleranse-strategien». Rask testing og god smittesporing ga risikostyring med høy presisjon. Shanghai skulle kunne tolerere et litt høyere smittetrykk, uten å måtte stenge ned. Dette gikk Shanghai bort fra forrige uke, etter at BA.2 varianten av omikron, som er ca. 60 prosent mer smittsom enn BA.1 varianten av omikron, spredte seg. Shanghai prøver nå å kartlegge akkurat hvilke områder i byen som må forlenge nedstengingen ytterligere. Utfordringen fremover blir likevel stor, siden BA.1 varianten nesten ikke fanges opp av hurtigtesting. Enten må Kina legge om strategien noe, eller så vil flere byer og provinser stenge ned delvis, kanskje gjentatte ganger. Trolig har dette gitt utslag i lavere oljepriser, og øker risikoen for at flaskehalser forverres i tiden fremover.