Strengere tiltak gir oppgang i ledigheten

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av seniorøkonom Knut A. Magnussen:

Økningen har sammenheng med at flere blir permittert etter at det er innført nye og strengere smittevernregler både i Oslo, Bergen og i Viken. Det er nå registrert til sammen 194 600 arbeidssøkere hos NAV. Av disse en 73 100 delvis ledige, 14 800 er på tiltak, mens 106 000 er registrert som helt ledige. Oppgangen i antall permitterte var størst innen reiseliv, transport og andre serviceyrker. Dersom reglene må strammes til ytterligere, og eventuelt i andre regioner, er det all grunn til vente ytterligere svekkelse av arbeidsmarkedet fremover.  

Oppgang i tredje kvartal

Norsk Fastlands-BNP hentet seg som ventet inn med en oppgang på 5,2 prosent i tredje kvartal. Dette var også helt i tråd med det Norges Bank ventet på forhånd. Samlet BNP økte noe mindre med 4,6 prosent. Gjenopphentingen var sterkest for de sektorene som opplevde det største fallet i andre kvartal, f.eks. hoteller og restauranter. Privat forbruk steg med 9,5 prosent i tredje kvartal, etter et enda større fall i andre kvartal. Realinvesteringene fortsatte å falle samlet sett, og ble trukket ned av oljesektoren, mens fastlands-bedriftene økte sine investeringer noe. Selv om kvartalet samlet viste sterk opphenting, økte BNP kun med 0,6 prosent i september. 

Betydelig under

Amerikansk detaljomsetning steg med 0,3 prosent fra september til oktober. Dette var litt mindre enn ventet og betydelig under den spreke oppgangen på 1,9 prosent i september. Utenom kjøp av biler var oppgangen enda svakere og den såkalte kontrollgruppen steg kun med 0,1 prosent. Siden veksten i handelen var sterk i september, var det ikke urimelig med svake tall for oktober. Det private forbruket har holdt seg godt oppe utover høsten, drevet av de sterke stimulansene som styrket husholdningenes økonomi i vår og sommer. Etter hvert vil denne effekten ebbe ut, men vi er antakelig ikke helt der ennå, siden sparingen fortsatt er høyere enn normalt. 

Gode makrotall

Selv om forbruket skuffet litt, kom det et par andre gode makrotall fra USA i går ettermiddag. Industriproduksjonen i USA steg med 1,1 prosent fra september til oktober. Dette var helt i tråd med anslagene, og bekrefter at gjenopphentingen fortsetter etter en pause i september. Det var oppgang både for produksjon av varige goder (som biler) og av konsumvarer. Kapasitetsutnyttelsen i industrien tok seg også opp, til 78,8 prosent som er det høyeste nivået siden mars. NAHB indeksen, som måler stemningen blant boligbyggerne, steg videre i november og nådde det høyeste nivået som noen gang er registrert (90). Lave renter har gitt full fart i byggingen.  

Fortsatt ingen pakke

I USA er det nye forsøk på å få på plass en ny finanspolitisk stimulansepakke. I går ba demokratenes ledere i Kongressen (Pelosi og Chumer) om samtaler med republikanernes leder i Senatet (McConnell). Med den siste tids kraftige økning i smitten, vil det spesielt være behov for større overføringer til lokale myndigheter. Utgangspunkter er likevel at republikanerne ønsker en pakke på kun 500 mrd. dollar, mens demokratene ønsker å bruke hele 2400 mrd. dollar. Ellers blokkerte Senatet Trumps forslag til nytt medlem i Fed (Judy Shelton). 

Aksjemarkedene falt

Aksjemarkedene falt litt tilbake i går etter flere dager med børsoppgang. I USA var S&P500 ned 0,5 prosent, mens i Europa falt Stoxx600 med 0,2 prosent. I Asia er det litt blandet utvikling i dag, med fall i Japan der det har blitt innført nye restriksjoner, men oppgang i Hongkong og i Kina.  10-års statsrente i USA falt 6 basispunkter i går til 0,85 prosent, og det var en viss rentenedgang i de store markedene i Europa. EURNOK er så å si uendret fra i går morges på rundt 10,75.   

Dette gjør samtalene krevende

Denne uken startet nok en forhandlingsrunde mellom Storbritannia og EU. Målet er å komme fram til en avtale som kan tre i kraft når overgangsperioden går ut ved årsskiftet. Så langt har forhandlingene ikke lykkes. Det er fortsatt tre stridstemaer som gjør samtalene krevende: Konkurranselovgivning, statlig støtte til næringslivet og fiskeripolitikken. Det er særlig det siste temaet (fisk) som fremstår som det vanskeligste. Her skal det visstnok ikke har vært noen fremgang siden i sommer. Strander forhandlingene, vil Storbritannia måtte handle med EU basert på WTO-reglene fra årsskiftet. Og skjer det, er det rimelig å legge til grunn at pundet vil svekke seg.