Styrken i oppsvinget ebber forsiktig ut

Den sammensatte indikatoren avtok med 2,2 poeng til 8,8. Det er likevel klart høyere enn det historiske gjennomsnittet og indikerer en vekst i produksjonsvolumet i fjerde kvartal. Også den generelle bedømmelsen av utsiktene for 4. kvartal er klart positiv, men andelen optimister er litt lavere enn i den forrige undersøkelsen. Ifølge barometeret venter industrilederne en vekst i totalt produksjonsvolum i fjerde kvartal, og særlig for produksjon av innsatsvarer og investeringsvarer. Noe svakere vekst ventes for konsumvarer. Industrilederne melder om høy etterspørsel, men også en kraftig vekst i prisene både hjemme og på eksportmarkedene. Særlig høy er prisveksten for innsatsvarer. Det var en økende andel av industrilederne som pekte på at mangel på kvalifisert arbeidskraft og/eller tilgang på råstoff og/eller elektrisitet er faktorer som bidro til å begrense produksjonen i tredje kvartal. Samtidig var det færre som pekte på svak etterspørsel eller sterk konkurranse, som begrensende for produksjonen. Konjunkturbarometeret viser dermed at flaskehalsproblemene har vokst seg noe sterkere siden forrige kvartal, og reflekterer situasjonen i flere andre land. Selv om industrien melder om økte priser, er det verdt å merke seg at gjennomslaget til konsumprisvekst er lite og tregt.
 
I eurosonen viste de foreløpige PMI-tallene noe av den samme tendensen for oktober. Indeksene både for industri og tjenesteytende næringer holder fortsatt et solid nivå, men avtok fra september. Det kan dermed se ut til at oppsvinget er i ferd med å miste styrke. Samtidig setter prisindikatorene i PMI-en nye rekorder, der nesten alle de spurte melder om økte priser på innsatsvarer og et stort flertall viser til økte utsalgspriser. I Storbritannia har PMI-indeksene falt siden toppen, men steg litt i oktober både for industri og tjenester. Det var bedre enn ventet, i en økonomi som har vært preget av flaskehalser og gjenåpningsproblemer. I USA avtok PMI for industrien litt, men steg for tjenesteytende næringer. Indeksene ligger begge på et solid nivå.
 
På fredag falt S&P 500 med 0,1 prosent, mens DJIA steg med 0,2 prosent. Torsdag falt oljeprisen litt tilbake, men den hentet seg inn på fredag og noteres i starten av denne uken rundt 86,3 USD/fat. Den norske kronen er marginalt sterkere mot euro og har styrket seg med 0,4 prosent mot dollar. Den tyrkiske liren falt i helgen til nye bunn etter at den tyrkiske presidenten på lørdag uttalte at ambassadørene fra ti land, herunder USA, Tyskland, Frankrike og Norge, ikke lenger er velkommen. Han forsterket dermed uttalelsen fra torsdag om at Tyrkia ikke lenger så seg tjent med disse ambassadene. Bakgrunnen er at de ti ambassadene i et felles brev til tyrkiske myndigheter ba om at Osman Kavala skulle løslates fra fengsel. Det foreligger ennå ingen formell tilbaketrekking av akkrediteringen til de ti ambassadørene, og markedene avventer en slik formell handling.
 
I dag legger Tyskland fram IFO-indeksen for oktober. Indeksen har svekket seg litt de siste månedene, slik PMI-indeksene for eurosonen også har gjort. For tjenestesektoren ser det ut til at aktiviteten vokser svakere enn normalt. I USA legger Chicago Fed fram sin nasjonale aktivitetsindeks, som også peker mot en avtakende vekst. Denne indikatoren har imidlertid undervurdert styrken i amerikansk økonomi den siste tiden. I dag skal EUs energiministere møtes for å diskutere situasjonen i energimarkedene og de høye prisene.
 
Norges Bank skal arrangere et seminar om klimaendringer og sentralbanker i et nordisk perspektiv med foredrag fra sentralbanksjefer og visesentralbanksjefer fra de nordiske sentralbankene. Seminaret avsluttes med en paneldebatt om de viktigste prioriteringene for sentralbanker relatert til klimaendringer og hva sentralbankene kan og bør gjøre. Det vil neppe overraske noen om de konkluderer med at sentralbankene bør fortsette å styre etter et fleksibelt inflasjonsmål. Pengepolitikken har mål om høyest mulig sysselsetting og å motvirke finansielle ubalanser, om enn litt ulikt formulert for de forskjellige sentralbankene. Det vil neppe være særlig hensiktsmessig å gi sentralbankene mål om å motvirke global oppvarming.
 
Denne uken er det rentemøte i ECB og det kommer foreløpige tall for BNP-vekst og inflasjon i eurosonen. Her hjemme venter vi at Norges Bank vil annonsere lavere daglige kronekjøp.