Supersterkt arbeidsmarked i USA

Fredagens tall for det amerikanske arbeidsmarked var særdeles sterke. Sysselsettingen økte med 353 000 i januar, nesten det dobbelt av forventningene på forhånd. Desember ble dessuten revidert opp til 333 000, og det var positive revisjoner for hele 2023 i snitt. Lønnsveksten tok seg opp og økte med 0,6 prosent fra desember til januar. Det var også dobbelt så mye som ventet. Og, ledigheten holdt seg uendret på 3,7 prosent, mens det var ventet en liten oppgang.     

Markedsreaksjonene på arbeidstallene var store. 2-års renten steg umiddelbart med 13–14 bp. og ligger nå rundt 20 bp. høyere enn før tallene ble sluppet. Det prises likevel fortsatt inn rundt 80 prosent sannsynlighet for rentekutt i mai. Grunnen kan være at Powell på forrige ukes pressekonferanse ga uttrykk for at han gjerne ville ha et sterkt arbeidsmarked, og at renten likevel kan senkes bare Fed blir tilstrekkelig overbevist om at inflasjonen vil komme ned mot 2-prosent målet. Markedet tror nok derfor fortsatt på lave inflasjonstall fremover, og at det betyr rentekutt allerede i mai.   

Et stramt arbeidsmarked gir trolig oppsiderisiko for inflasjonen. Det at lønnsveksten tiltok i januar kan ses som et varsel om at lønnspresset kan øke fremover. På den annen side viste lønnskostnadene målt ved Employment Cost Index (som kom forrige uke) en avtakende tendens i fjerde kvartal. Høyere lønnspress kan tilsi at det vil drøye med rentekutt, selv om inflasjonen holder seg lav. Vår prognose (som ikke er endret etter tallene) tilsier at første kutt kommer i juni, og at renten deretter bare settes forsiktig ned, på annethvert rentemøte. Det innebærer til sammen tre kutt i år.

Stabil sesongjustert norsk ledighet. Antall ledige økte til 62 900 i januar, som tilsvarer 2,1 prosent av arbeidsstyrken. Til sammenligning lå ledighetsraten under 2 prosent i hele 2023. Sesongjustert var ledigheten likevel uendret på 1,9 prosent i januar. Det tyder dermed på at arbeidsmarkedet holder seg stabilt, og januar-tallet påvirker neppe Norges Banks rentevurderinger.   

I dag kommer de norske boligprisene for januar. Vi venter samme økning som i desember, dvs. en oppgang på 0,2 prosent. Boligprisene tok seg noe opp mot slutten av fjoråret, og vanligvis er januar en sterk måned. Denne gang er det imidlertid noe mer usikkerhet knyttet til utfallet, siden Eiendom Norge har revidert boligprisindeksen.   

Fra USA kommer ISM tjenester og Feds utlånsundersøkelse i dag. ISM-indeksen falt klart i desember, og delindeksen for sysselsetting sank markant til et veldig lavt nivå. Denne gang er det ventet at hovedindeksen vil ta seg noe opp igjen. Konsensus anslår en oppgang til 52,1, mens vi venter 51,5. Utlånsundesøkelsen har de seneste kvartalene vist at bankene har strammet inn på lånevilkårene. Spørsmålet er om fjerde kvartal var et vendepunkt, for da slakket bankene litt av igjen på kravene.

Etter to uker med mange rentemøter, vil vi denne uka få mange taler fra sentralbankfolk. Det kommer neppe helt nye signaler i talene, men det kan bli nyansering av synet som ble fremlagt under rentemøtene. Markedet vil nok spesielt følge med på hva de mange Fed-representantene vil si denne uka.

Uken viktigste nøkkeltall er de norske inflasjonstallene som kommer fredag morgen. Vi anslår en nedgang i samlet inflasjon fra 4,8 til 4,3 prosent i januar, og et fall fra 5,5 til 5,2 prosent for kjerneinflasjonen (KPI-JAE). Dersom vi får rett i våre anslag, betyr det at inflasjonen faller litt raskere enn det Norges Bank la til grunn i desember.