DNB Markets morgenrapport 17. januar:
Nå som USA og Kina har signert sin avtale, virker stemningen mellom USA og EU å surne på nytt.
Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av valutastrateg Magne Østnor:
Ifølge Washington Post, truer nemlig den amerikanske administrasjonen på nytt Europa med 25 prosent importtoll på europeiske biler om ikke Frankrike, Storbritannia og Tyskland går med på å formelt beskylde Iran for å ha brutt atomavtalen.
Trusselen kommer bare få dager etter at de samme landene oppfordret Iran om å ikke ta opp igjen anrikingen av uran og under samtalene med EUs nye handelsrepresentant, Phil Hogan. Hogan selv skjerpet også retorikken i går, da han henviste til den nylig signerte fase 1-avtalen mellom USA og Kina og sådde tvil om hvorvidt den er i tråd med WTOs regelverk om frihandel.
Han varslet at EU vil gå gjennom avtalen, og bringe den inn for WTO om de finner den i strid med regelverket. Samtidig innrømmet han at neste uke blir viktig for å komme til enighet om Frankrikes varslede innføring av skatt på digitale tjenester og amerikanernes protester mot denne.
Gårsdagens amerikanske nøkkeltall vitner om optimisme rundt årsskiftet. Viktigst, den amerikanske forbrukeren holder stand, selv om veksten i forbruket avtok noe mot slutten av året.
Med et fortsatt sterkt arbeidsmarked, god inntektsvekst og lave renter, har oppbremsingen i industrien så langt ikke hatt de store konsekvensene for husholdningene. Selv om ikke sysselsettingsveksten ikke skulle bli like sterk i år som i fjor og rentene ikke falle like mye i år, vil forbruket trolig bli en viktig bidragsyter til veksten også i år.
God stemning blant husholdningene og lavere renter har smittet over på boligmarkedet hvor aktiviteten har tatt seg opp den siste tiden. Selv om stemningen blant boligbyggerne falt marginalt fra desember til januar, er nivået på NAHB-indeksen fortsatt nær det høyeste nivået siden 1999 og peker i retning av ytterligere vekst i boliginvesteringene fremover. Dagens tall for igangsetting av nye boliger er ventet å vise ytterligere oppgang, etter sterke tall gjennom høsten i for.
Også i industrien ser det litt lysere ut. Som ventet viste Philly Fed-indeksen for industrien en oppgang fra desember til januar, men oppgangen var vesentlig større enn ventet og tok indeksen mot de høyeste nivåene vi så gjennom fjoråret.
Dermed har de to første regionale industriindeksene pekt i retning av at ISM-indeksen for januar kan overraske positivt.
Etter en dag med blandet utvikling på europeiske børser, steg alle de tre toneangivende amerikanske indeksene til nye rekordnivåer. Mens signeringen av fase 1-avtalen danner et positivt bakteppe, bidro både de sterke amerikanske nøkkeltallene og gode selskapsresultater til oppgangen.
Det kan legges til at også STOXX 600 nådde et nytt rekordnivå, men gitt at dette ikke er særlig mye høyere enn før finanskrisen, er det litt mindre imponerende.
Etterspørselen etter europeiske statsobligasjoner virker imidlertid å ingen ende ta. Både Spania, Italia, Belgia, Kypros og Irland har sett sine største ordrebøker noensinne i januar, med Spania med innehaver av rekordinteressen (bud for 5,3 ganger utstedt volum).
Det vitner om en forventning om at renten skal forbli lave lenge og at alternativene ikke er så attraktive, men også at ECBs planlagte kjøp trolig vil balansere mye av utstedelsene utover i år.
Veksten i Kina bremser litt mindre enn tidligere. Veksten i kinesisk økonomi har bremset den siste tiden, men stabiliserte seg mot slutten av fjoråret. BNP-veksten bremset fra 6,6 prosent i 2018 til 6,1 prosent i 2019, og var uendret på 6,0 prosent annualisert i fjerde kvartal.
Handelskrigen har dempet både investeringene og produksjonen i industrien, men viser tegn til å flate ut mot slutten av fjoråret. Trolig vil de negative konsekvensene av handelskrigen avta i år, men vi venter likevel at kinesisk økonomi vil bremse, blant annet fordi behovet for og ønsket om en rebalansering av økonomien består.
Status quo for bankenes utlånsvirksomhet her hjemme ifølge Norges Banks utlånsundersøkelse. Bankene kunne melde at etterspørselen etter lån blant både husholdninger og bedrifter fortsetter å være om lag uendret også i fjerde kvartal, og forventes også å være det i inneværende kvartal.
Status quo var det også i kredittpraksis, utlånsbetingelser og utlånsmarginer, mens utlånsrentene har økt noe i takt med at pengemarkedsrentene har løftet bankenes finansieringskostnad gjennom perioden.
Mangelen på endringer peker mot at etterspørselen etter lån blant husholdningene og bedriftene så langt virker lite påvirket av at Norges Bank har hevet renten med ett prosentpoeng siden sensommeren i 2018.