Svært krevende balanseøvelse for sentralbanken

Det var en litt blandet dag på børsene i går, med oppgang i Europa og fall i USA. Børsfallet i USA var nok delvis drevet av skuffende resultater for noen av de store teknologiselskapene som la fram tredjekvartalstall etter stengetid tirsdag. Den amerikanske dollaren fortsatte å styrke seg, til tross for børsfallet i USA. Ofte styrker dollaren seg når børsen faller, fordi investorene da søker seg til ‘trygge havner’. Det er imidlertid ikke det eneste som driver dollaren; høyere renter i USA enn i resten av verden har også vært en viktig grunn til at dollaren har styrket seg så mye som den har gjort i år. Men den siste tiden har rentene i USA falt litt tilbake igjen.

Siden torsdag for en uke siden har faktisk markedsprisingen av Feds styringsrente om to år falt med omtrent 30 basispunkter og det kan forklare at 10-årsrenta har falt omtrent like mye i samme periode, til 4,02 % nå. Det som gjorde at rentene snudde over helgen kan ha vært en uttalelse fra San Francisco Fed-sjef Mary Daly på fredag ettermiddag, om at det er på tide å begynne å planlegge for å «step down», altså redusere innstrammingstakten fremover. Jo mer Fed hever renta, jo større grunn har vi unektelig til å tro at toppen er nær. Det som blir vel så viktig for markedsrentene, altså renter med litt lengre løpetid, fremover, er hvor standhaftig Fed vil være med å holde renta høy, selv hvis amerikansk økonomi går inn i en økonomisk nedtur neste år. Norske markedsrenter følger de amerikanske tett, så dette vil være viktig for rentene her hjemme og.

Uansett årsak har rentefallet i USA, og forventninger, eller i det minste forhåpninger, om at Fed nærmer seg rentetoppen, trolig bidratt til å svekke dollaren. Det bidro i andre rekke til at EURUSD handlet over paritet (altså 1) i går, for første gang på over en måned.

En litt sterkere euro er kjærkomment nytt for den europeiske sentralbanken (ECB) som har rentemøte i dag. En svakere euro bidrar til høyere priser i eurosonen, og at det blir enda vanskeligere for ECB å få inflasjonen ned. Utviklingen den siste tiden viser at det er mye motstand mot en euro svakere enn 0.97 mot dollar, og at minste motstands vei for EURUSD ikke lenger er bare nedover. En annen kjærkommen utviklingen for ECB, og Europa, er at de europeiske gassprisene har kommet tydelig ned i det siste.

Men, litt sterkere euro mot dollar og lavere gasspriser endrer ikke det faktum at ECB står overfor en svært krevende balanseøvelse fremover. Økonomien er på god vei inn i en kraftig økonomisk nedtur, men samtidig er inflasjonen svært høy. I motsetning til i USA er en større del av inflasjonen i eurosonen drevet av eksterne faktorer, altså forhold som ECB egentlig ikke kan kontrollere. I motsetning til i USA har også veksten i eurosonen allerede svekket seg en god del. Da er det ikke åpenbart at ECB skal heve renta like mye som Fed i USA. Det tror vi heller ikke at de skal, men akkurat på rentemøtet i dag tror vi ECB trår til med enda en heving på 75 basispunkter. For mer om hva vi venter fra ECB sitt møte i dag, les Kjersti Hauglands forhåndsomtale her.

Det er ikke bare det å balansere hensynet til vekst og inflasjon som blir krevende for ECB fremover. En annen utfordring blir å redusere (den enorme) mengden med overskuddslikviditet i det europeiske banksystemet. Akkurat nå har mange europeiske banker er ganske god deal i form av at de betaler en lavere renter på kriselån de tok opp i ECB tidligere (under det såkalte TLTRO-programmet) enn de får ved å plassere pengene på konto i ECB. Det skyldes at ECB har satt opp innskuddsrenta raskere enn de så for seg når de etablerte dette programmet. Trolig ønsker ECB å gjøre noe med dette nå, og det vil nok være første steg ECB tar for å redusere balansen sin og stramme inn likviditeten i det europeiske banksystemet.

Fed i USA er allerede godt i gang med å redusere sin balanse, ved at de lar statsobligasjoner som de har kjøpt gå til forfall. Dette er såkalt «Quantitative Tightening» («QT»), som jo er en viktig del av den pengepolitiske innstrammingen. QT er derimot litt mer komplisert i eurosonen, fordi når ECB skal gjøre det samme kan det få uforholdsmessig stor innvirkning på rentene i land som har mye gjeld, som de søreuropeiske landene. Trolig ønsker ECB å gå svært forsiktig fram, og ikke begynne med QT helt enda. Mer informasjon om QT, og eventuelt når og hvordan ECB skal begynne med det, vil bli ekstra interessant å få med seg fra dagen rentemøte, og noe som har potensial til å skape markedsbevegelser.