Svak vekst i Kina

Dette er vesentlig svakere enn veksten på 1.2% som lå inne i konsensusanslagene. For meg fremstår dette som et nøkkeltall som ikke er blitt forsøkt «sminket på», i like stor grad, som det som kanskje lå inne i forventningene. Det som i alle fall er sikkert, er at det offisielle vekstmålet på rundt 5.5% for året, er nesten fullstendig uoppnåelig nå. Kraftfulle stimulanser må til for å få opp aktiviteten i andre halvår, men i praksis blir spørsmålet om det kan skje effektivt, samtidig som Kina holder ved nullsmittestrategien sin og stadig risikerer nye nedstenginger.

Den store overraskelsen, er hvor sterkt oppgangen har vært for de kinesiske forbrukerne i juni. Detaljhandelen økte med nærmere 3.1% å/å i juni (fra før var det ventet en mer beskjeden oppgang på 0.3%). På sett og vis, kan det forklares med sterke gjenåpningseffekter og sammensetningseffekter. Selv om sentimentet blant husholdningene samlet sett hadde svekket seg betraktelig, så er det slettes ikke slik at alle sektorer ble rammet av nedstengingene. De med høyere inntekt har trolig vært skjermet, noe som nok bidro til at oppgangen i detaljhandelen ble så sterk som den gjorde. Mens arbeidsledigheten totalt sett trakk seg ned litt mer enn ventet, så er det fremdeles veldig bekymringsverdig at ledigheten blant de unge i Kina (deriblant de 11 millionene studentene som uteksamineres fra universitetene i år), steg til en ny rekord på 19.3%.

Enda flere varsellamper blinker for den kinesiske boligsektoren. Boligprisene m/m fortsatte å falle i juni, selv om det med en litt lavere tempo enn før, men det er store regionale forskjeller. Mens de fire store «Tier 1» byene har hatt en veldig sterk prisutvikling, med fortsatt boligprisoppgang, så ser det stadig verre ut for de mindre «Tier 3» byene, de som er mer avsidesliggende der den underliggende økonomiske veksten er svakere enn i vekstmotorene. Selv om boligsalgene samlet sett tok seg opp i juni fra mai, så var nivået fremdeles ned over 20% å/å. Boligigangsettingene falt enda mer fra mai til juni, og boliginvesteringene har falt med 5.4% å/å hittil i år. I flere byer, har husholdningene forsøkt å få «refundert» boligkjøpene sine fra utbyggerne, mens andre har rett og slett sluttet å betale ned på boliglånene sine i banken, før utbyggerne faktisk ferdigstiller boligene. Å opprettholde boligetterspørselen er viktig for myndighetene, om de skal få til å stabilisere boligsektoren, og utviklingen i juni, tross gjenåpningen og en rekke lettelser i boligreguleringer, har heller pekt i feil retning.

Waller, kjent som en av haukene i FOMC, tok opp de overraskende høye inflasjonstallene for juni i talen sin i går. Tatt i betraktning KPI for juni, så støtter Waller enda en heving på 75 bp, noe som vil løfte styringsrentene til 2.5%, et nivå Waller anser som nær nøytralrenten, der pengepolitikken hverken stimulerer eller strammer inn. Om de amerikanske nøkkeltallene i dag og senere neste uke, viktige indikatorer på forbruket og etterspørselen i USA, om detaljhandelen og boligmarkedet, blir «materially stronger than expected», så vil Waller lene seg mot en enda raskere heving for å dempe etterspørselen.

Markedsprisingen har også skiftet noe, fra å ha nesten fullt priset inn en heving på 100 bp i juli i løpet av dagen igår, ser det nå ut til at prisingen implisitt viser at det er nærmere 50-50 sjanse mellom 75 bp og 100 bp. Rentetoppen gitt fra markedsprisingen har trukket ned noe mot nærmere 3.60%. Mens dollaren styrket seg, så steg de lange amerikanske rentene før dette trakk seg tilbake igjen. 10-åringen handles nå rett over 2.94%. Børsene i USA åpnet ned, men tok inn mye av det tapte gjennom dagen, og S&P 500 endte dagen ned kun 0.3%. Oljeprisen Brent M1 trakk seg først ned med 5 dollar, mot 95 dollar fatet, før det i morgentimene nå igjen er nærmere 100 dollar fatet.

Brennhett svensk inflasjon gjør at Riksbanken må vurdere større renteheving. Den årlige prisveksten steg godt over forventning til 8.7%, mens kjerneinflasjonen utenom energi tok seg opp til 6.1%, altså godt over Riksbankens anslag fra juni-møtet. Ettersom Riksbanken så ettertrykkelig har uttrykt at det viktigste blir å få ned inflasjonen, så kan det dermed være duket for at Riksbanken også beveger seg mot 75 bp heving.