Svakere dollar, svakere blå bølge

Børsen i USA steg moderat (S&P500 +0,34%) og de store børsene i Europa falt (Stoxx600 -0,50%). Her hjemme steg Oslo Børs 0,55 %, til tross for at oljeprisen falt litt tilbake. Nettoeffekten på EURNOK ble at dagen endte omtrent på samme nivå som den begynte. Mot dollar styrket imidlertid krona seg, noe som først og fremst skyldtes at dollaren svekket seg.
 
Dollarsvekkelsen var bredt basert, og aller tydeligst mot euro. Siden i går morges har EURUSD steget fra 1.1547 på det laveste, til 1.1655 i morgentimene i dag. Euroen har dermed reversert tre uker med svekkelse mot dollaren. Bakgrunnen for dollarsvekkelsen virker å være at investorer har fått øynene opp for at andre store sentralbanker nok vil være tidligere ute enn den amerikanske (Fed) med å heve rentene. Bank of England-sjefen Andrew Bailey uttalte på søndag at de var «nødt til å handle» for å begrense den stigende inflasjonen, noe som ga kraftig oppgang i britiske renter i går, og som gjorde at rentedifferansen mot USA steg. Også i New Zealand steg rentene kraftig, etter publiseringen av overraskende høye inflasjonstall.
 
Dollaren fikk heller ikke hjelp hjemmefra i går, ettersom publiseringen av industriproduksjonstall på ettermiddagen viste at veksten i august hadde vært svakere enn tidligere antatt, og at produksjonen i september falt kraftig, mens det var ventet stabil utvikling. Fed har signalisert at realøkonomien må se solid ut for at de skal være komfortable med å normalisere pengepolitikken, noe som kan forklare at nøkkeltall blir vektlagt ekstra mye av markedsaktørene akkurat nå.
 
Litt interessant er det at selv om både britiske og newzealandske renter steg betydelig mer enn renter i eurosonen i går, så svekket dollaren seg aller mest mot euro. Det er ikke helt unaturlig, ettersom det er mest vanlig å handle dollar mot euro, men det understreker også at vi kanskje var vitne til et lite stemningsskifte i markedene i går. Det kan virke som om dollarens status falt et lite hakk på den globale popularitetsrankingen, ettersom det blir tydelig at Fed absolutt ikke er blant de ivrigste sentralbankene til å få opp rentene for å kontre stigene inflasjon.  
 
Amerikanske statsrenter falt altså litt tilbake i går, etter den kraftige oppgangen mot slutten av forrige uke. Som omtalt i gårsdagens morgenrapport har 10-årsrenta steget mindre enn man kanskje skulle trodd de siste par månedene, og en av de viktigste forklaringene på det er trolig at vekstforventningene ikke har steget sammen med inflasjons- og renteforventningene. Én av grunnene til det igjen kan blant annet være at man nå justerer ned forventningene til president Bidens nye finanspolitiske tiltakspakker.
 
Når rentene i USA steg så mye som de gjorde i vinter skyldtes det blant annet Demokratenes seier i delstatsvalget i Georgia, som ga dem flertall i Senatet i tillegg til Representantenes hus («blå bølge»). Dette bidro nemlig til forventninger om enda mer finanspolitiske stimulansepakker, noe Biden og demokratene ikke var sene om å bekrefte. Etter tiltakspakkene tidligere i år har Demokratene jobbet med to nye tiltakspakker; én på 1200 milliarder dollar som skal gå til infrastrukturutbygging, og én på 3500 milliarder dollar som skal gå til utbygging av velferdssystemet.
 
For oss her i Norge virker barnehagedekning for barn på tre og fire år, støtte til å gå to år på offentlig høyskole, og 12 uker betalt velferdspermisjon som en selvfølge, men i USA er det kontroversielt. Pakken på 3500 mrd. vil derfor ikke få stemmer fra republikanerne, og trenger støtte fra alle medlemmene av det demokratiske partiet for å bli godkjent. Men selv for noen av demokratene er denne pakken litt for mye av det gode, og noen medlemmer i den mer moderate fløyen av partiet har derfor satt seg på bakbeina. Etter mye om og men ser det nå ut til at Nancy Pelosi, speaker i Representantenes hus, har innsett at pakken må justeres betydelig ned, til 1500-2300 milliarder dollar, for at den skal ha sjans til å bli vedtatt. Å gå fra 3500 milliarder til rundt 2000 milliarder er en kraftig nedjustering, og det krever en god del politisk tautrekking.
 
Mindre finanspolitisk stimulans gir mindre støtte til den økonomiske veksten. Den «blå bølgen» er med andre ord ikke like kraftig nå som den var, og som man trodde den skulle fortsette å være, i starten av året. Det kan trolig også forklare at det er mindre press opp på de amerikanske rentene nå.