Svakeste start noensinne for kronen

Brutal kronesvekkelse, men mest i noen kryss. Kronen har hatt den svakeste starten på året noensinne (i det minste så langt statistikken går). Mot euro har svekkelsen vært spesielt stor, og EURNOK handler mer enn 5 prosent høyere enn ved starten av året. Nivået på over 11,07 i EURNOK har vi ikke sett siden tampen av pandemi-året 2020. Samtidig har svekkelsen vært mindre mot mange andre valutaer, siden euroen har styrket seg i kjølvannet av lavere energipriser, bedre økonomiske utsikter og høyere renter. Den importveide kronekursen (I-44) har dermed svekket seg med om lag 4 prosent siden nyttår.

Tradisjonelle drivere kan ikke forklare kronesvekkelsen fullt ut. Kronesvekkelsen har kommet i to omganger, dels i starten av året og dels gjennom siste halvannen uke. Mens gassprisene har falt gradvis gjennom første del av januar, har oljeprisen falt ned til 80 dollar fatet siste halvannen uke. Fallet i energiprisene er likevel ikke stort nok til å fullt ut forklare kronesvekkelsen i våre øyne. Ei heller mener vi at rentedifferansene mot utlandet kan forklare utviklingen slik den nå er.

Litt spekulanter, men mistanken dras mot petroleumsrelaterte vekslinger.  Så hva er årsaken? I starten av januar var nok spekulantene en del av forklaringen. Mange hadde posisjonert seg for en kronestyrking mot slutten av året, i forkant av at Norges Bank skulle avsluttet sine store daglige kronesalg de to siste ukene før jul. På starten av året reverserte de sine posisjoner ved å selge kroner. Men mangelen på samvariasjon mellom kronen og bedre risikosentiment og oppgang i aksjemarkedet, gjør imidlertid at man bør mistenke ubalanse i andre viktige kommersielle drivere, som de petroleumsrelaterte kronevekslingene. Våre beregninger indikerer at disse i store deler av fjoråret utgjorde mellom 15–30 prosent av samlet omsetning i kroner (spot og termin) blant kommersielle aktører. Om det er ubalanse mellom oljeselskapenes kronekjøp og Norges Banks vekslinger, vil det får utslag i kronekursen. Vi skrev i etterkant av Norges Banks annonsering av høyere kronesalg for februar at de petroleumsrelaterte vekslingene virket å være balanserte. Utviklingen den siste uken kan tyde på at det ikke stemmer akkurat nå, men heller på litt sikt.

Hva nå? Om vi har rett i at kronesvekkelsen skyldes ubalanse i de petroleumsrelaterte vekslingene, er det to stiliserte alternativer. Enten er det midlertidige årsaker til lave kronekjøp fra oljeselskapene. Da må vi kunne vente at disse tar seg opp på et eller annet tidspunkt. Eller, petroleumsskatten i andre halvår blir lavere enn vi (og Norges Bank) legger opp til, og vi må vente til Norges Bank reduserer kronekjøpene sine før det igjen er balanse. Verdt å ha i bakhodet er at oljeselskapenes kronekjøp skal overgå Norges Banks kronesalg tilsvarende det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, så på et eller annet tidspunkt må disse vekslingene bli en kronepositiv faktor. At underskuddet ligger an til å bli høyere enn lagt opp til i Nasjonalbudsjettet forsterker dette, dog med en mulighet for at hjelpepakker og innkjøp av militært materiell på kort sikt gir motsatt utslag for kronen. Samtidig vet vi fra tidligere at kronesvekkelse avler kronesvekkelse, enten det skyldes norske forvalteres rebalansering av porteføljer og valutasikringer, eller mer spekulative aktører.

Dagens høydepunkt er uomtvistelig. Selv om Fed beholdt masse av kommunikasjonen fra tidligere om utsiktene for styringsrenten, var det mangelen på bekymring hos sentralbanksjef Powell for bedringene i finansielle vilkår siden desember som markedet bet seg merke i. Siden da har vi fått knallsterke tall for arbeidsmarkedet og tjenestesektoren, og det vil overraske om ikke sentralbanksjefen nå ser behov for å kalibrere kommunikasjonen i ettermiddagens intervju på Economic Club of Washington. Kanskje blir ‘higher for longer’ Fed sin variant av ‘whatever it takes’?

Gårsdagen bar i hvert fall preg av bekymring for høyere renter lenger. Korte amerikanske renter steg med 10–12 basispunkter, og markedet priser nå en rentetopp fra Fed på 5,10 prosent til sommeren, 30 basispunkter høyere enn etter Fed-møtet forrige uke. Dermed ble det fall i både europeiske og amerikanske aksjemarkeder i går, samtidig som oljeprisen har blitt presset ned av enigheten om pristak på russiske oljeprodukter før helgen. Dollarstyrkingen fortsetter også, med EURUSD ned til 1,0740.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.