Svekker kronen seg mot slutten av året regelmessig?

Dette er en morgenrapport fra DNB Markest, skrevet av valutastrateg Magne Østnor:

Et tema som dukker opp på denne tiden av året, er sesongmønsteret i den norske kronen. Ser vi i bakspeilet, kan det virke som om kronen har hatt en tendens til å svekke seg mot slutten av året. I sju av de ti siste årene har nemlig kronen svekket seg mot både euro, dollar og svenske kroner fra starten av november til slutten av desember. I gjennomsnitt har svekkelsen vært på mellom 1,5 og 2,5 prosent. Ser vi enda lenger tilbake i tid, virker mønsteret å være om lag det samme. 

Norges Bank kjøper

Omsetning og likviditet er katalysatorer for bevegelser, men neppe årsak. Mot slutten av året faller omsetningen i den norske kronen, men det gjelder også for andre deler av finansmarkedene. Et særtrekk for kronen er imidlertid at Norges Bank avslutter sine daglige valutavekslinger midtveis i desember. De fem siste årene har dette vært kronekjøp, mens man tidligere solgte kroner. 

Videre er det en tendens til at likviditeten, altså i hvilken grad man kan handle uten at prisen endrer seg nevneverdig, blir dårligere mot slutten av året. Heller ikke dette er kronespesifikt, men gjelder store deler av finansmarkedene. 

Selges mer enn det kjøpes

Historien gjentar seg ikke av seg selv. Så hva er det egentlig som forårsaker dette sesongmessige mønsteret i kronen? Blant de kommersielle aktørene, kan det virke som om det er en tendens til at det selges mer kroner enn det kjøpes i desember, selv om det er noen år som avviker fra et slikt mønster. Akkurat hva det skyldes er ikke godt å si, men muligens skyldes det at bedriftene tilpasser seg årsslutt ved å redusere sikringsaktiviteten sin (som for de store eksportbedriftene innebærer kjøp av kroner) eller benytte budsjetterte, ubrukte investeringsmidler. Historien gjentar seg ikke av seg selv. 

Så hva er det egentlig som forårsaker dette sesongmessige mønsteret i kronen? Blant de kommersielle aktørene, kan det virke som om det er en tendens til at det selges mer kroner enn det kjøpes i desember, selv om det er noen år som avviker fra et slikt mønster. Akkurat hva det skyldes er ikke godt å si, men muligens skyldes det at bedriftene tilpasser seg årsslutt ved å redusere sikringsaktiviteten sin (som for de store eksportbedriftene innebærer kjøp av kroner) eller benytte budsjetterte, ubrukte investeringsmidler. 

Det er ikke spesielt vanskelig å se risikofaktorer på horisonten. Den økende smitten i en rekke europeiske land bidrar til utsiktene for gjeninnhentingen forverrer seg. Flere land som Sveits, Østerrike og Tyskland opplever en rekordstor smittespredning, høyere enn tidligere topper i mars. Samtidig gjeninnfører stadig flere land restriksjoner. Nord-Irland stenger skoler, puber og restauranter i fire uker fra mandag. Frankrike innfører portforbud i flere byer, blant annet Paris på kvelds- og nattestid. I Tyskland stenger man utesteder tidligere og utvider munnbindpåbudet. Presidentvalget er en annen faktor markedene må forholde seg til, og i går falt forventningene om muligheten for enighet om en ny finanspolitisk hjelpepakke etter at finansminister Mnuchin sa at partene var langt fra hverandre. Når i tillegg flere legemiddelfirmaer stanset utprøvingen av korona-relaterte legemidler, bidro det til fall i amerikanske aksjemarkeder i går. Selv om fristen for en handelsavtale mellom Storbritannia og EU var før dagens EU-toppmøte, har vi gang på gang opplevd at disse selvpålagte fristene ikke blir overholdt. Gitt at forhandlingene ikke har ført frem så langt, er det nok rimelig å legge til grunn at Brexit-støyen vil være med oss fremover. 

Et interessant mønster

Ser vi hva de spekulative aktørene gjør mot slutten av året opp mot endringer i oljepris eller børsutvikling, tegner det seg et interessant mønster. Har oljeprisen eller børsene falt i november og desember, har disse aktørene hatt en tendens til å selge kroner. Og vice versa. I 2013 snudde vinden for norsk økonomi mot slutten av året. 

I 2014 og 2015 var oljeprisen i fritt fall i fjerde kvartal. I 2017 var bekymringen rundt det svenske og norske boligmarkedet stor. Og i 2018 var det ruskevær i finansmarkedene. Mangt et år har fjerde kvartal vært utfordrende for risikosensitive aktiva. At kronen har svekket seg disse årene, er knapt noen overraskelse. Under de samme omstendighetene, hadde det skjedd uavhengig av årstid. 

Rekordstor smittespredning

Det er ikke spesielt vanskelig å se risikofaktorer på horisonten. Den økende smitten i en rekke europeiske land bidrar til utsiktene for gjeninnhentingen forverrer seg. Flere land som Sveits, Østerrike og Tyskland opplever en rekordstor smittespredning, høyere enn tidligere topper i mars. Samtidig gjeninnfører stadig flere land restriksjoner. Nord-Irland stenger skoler, puber og restauranter i fire uker fra mandag. Frankrike innfører portforbud i flere byer, blant annet Paris på kvelds- og nattetid. I Tyskland stenger man utesteder tidligere og utvider munnbindpåbudet. 

Fall i USA i går

Presidentvalget er en annen faktor markedene må forholde seg til, og i går falt forventningene om muligheten for enighet om en ny finanspolitisk hjelpepakke etter at finansminister Mnuchin sa at partene var langt fra hverandre. Når i tillegg flere legemiddelfirmaer stanset utprøvingen av korona-relaterte legemidler, bidro det til fall i amerikanske aksjemarkeder i går. Selv om fristen for en handelsavtale mellom Storbritannia og EU var før dagens EU-toppmøte, har vi gang på gang opplevd at disse selvpålagte fristene ikke blir overholdt. Gitt at forhandlingene ikke har ført fram så langt, er det nok rimelig å legge til grunn at Brexit-støyen vil være med oss fremover.