DNB Markets morgenrapport 10. september:
Den nye rentebanen var imidlertid noe lavere enn ventet på forhånd.
Riksbanken meddelte i går at den vil sette opp rentene som ventet med 50 basispunkter til 3,50 prosent. Den nye rentebanen var imidlertid noe lavere enn ventet på forhånd, med en topp på 3,65 prosent. Det er derfor en sannsynlighetsovervekt for en heving med 25 basispunkter enten i juni eller september. Før møtet priset markedene inn en rentetopp på mer enn 3,90 prosent. Overraskende var det også at rentebanen har en nedgang i rentene fra midten av 2025. Samlet ga dette uttrykk for en mer forsiktig sentralbank enn ventet og noe vi oppfatter som en endring i atferd. Det inntrykket ble forsterket av at Breman og Flodén stemte mot både renteøkning og rentebanen, og ville heller kun øke renten med 25 basispunkter nå.
I rentemarkedene reagerte investorene med å sende de korte svenske rentene ned med rundt 20 basispunkter. Den svenske kronen falt med rundt 10 øre mot euro til EURSEK 11.40, og handles dermed rundt toppene fra februar, mars og tidligere i april. Kursen har steget med om lag 55 øre siden midten av desember i fjor. Sammenliknet med i går morges har EURSEK steget med 0,8 prosent, mens USDSEK er opp med 0,2 prosent.
EURNOK ble i løpet av dagen trukket litt opp av det svenske kronefallet. Kronen styrket seg både mot euro og dollar da det amerikanske markedet åpnet, men falt så tilbake. Sammenliknet med i går morges har den norske kronen svekket seg med 0,2 prosent mot euro og styrket seg med 0,5 prosent mot dollar.
I USA falt aksjeindeksen S&P 500 med 0,4 prosent, mens Nasdag endte opp med 0,5 prosent. Forskjellen mellom indeksene reflekterer at den førstnevnte er mer preget av banksektoren der problemene rundt First Republic Bank fortsetter, mens teknologiselskaper som Microsoft og Alphabet veier tyngre i Nasdaq. Oljeprisen falt i går, og Brent noteres til like under 78 USD/fat i dag tidlig. Nedgangen kom til tross for større lagertrekk en ventet. Det kan se ut som om amerikansk resesjonsfrykt og skuffende gjenåpningstall fra Kina har tynget prisen.
I dag starter lønnsoppgjørene i offentlig sektor. Blant arbeidstakerne i kommunal sektor er det forventninger til at lønnsveksten blir høyere enn rammen på 5,2 prosent fra LO/NHO-oppgjøret. I fjor steg lønningene for kommuneansatte i alt med 3,7 prosent, men justert for at lærerstreiken forsinket utbetalingene, var veksten 3,9 prosent. Dermed ble veksten litt lavere enn de 4,1 prosentene som ble gjennomsnittet for de store forhandlingsområdene i fjor. Arbeidstakerne representeres i forhandlingene av LO Kommune, Unio, YS og Akademikerne, og forhandler med Kommunenes sentralforbund (KS). De fire arbeidstakerorganisasjonene representerer imidlertid omtrent 40 ulike forbund som alle har streikerett. I tillegg til en diskusjon om rammen, blir fordelingene mellom av tilleggene mellom de ulike gruppene minst like viktig. Forventningene er spent høyt, noe som fort kan lede til streiker i kommunal sektor. Det vil imidlertid ikke skje før sent i mai.
I dag er det noen norske tall på kalenderen. Detaljomsetningen steg med 0,2 prosent i februar etter et par måneder med store svingninger. Gjennom fjoråret var det en trendmessig nedgang i omsetningen, men fra et høyt «pandemi»-nivå. Omsetningsvolumet er nå omtrent som i 2019. Basert på DNBs egne forbruksdata har vi anslått en vekst i detaljomsetningsvolumet på 0,3 prosent i mars. Det er helt på linje med konsensusanslaget. Norges Bank legger i dag fram sin undersøkelse av bankene lånepraksis i første kvartal. I fjerde kvartal ble samlet kredittpraksis strammet litt inn for husholdningene, men lite endret for foretakene. Bankene ventet da om lag uendret kredittpraksis for første kvartal. Dagens utlånsundersøkelse vil kunne avdekke om bankuroen i USA har hatt smitteeffekter over til Norge. Europeiske tall tyder på at slike smitteeffekter har vært små.
Til slutt vil vi nevne at vi kl. 09:00 i dag legger fram nye anslag for utviklingen i norsk og internasjonal økonomi, samt nye rente- og valutaprognoser.
Rapportene fra blant annet Microsoft og Alphabet samt en ordreinngang for mars som viste seg å være bedre enn fryktet trakk det amerikanske aksjemarkedet opp i går, mens vedvarende bekymring for banksektoren, en vending opp i rentene og fall i oljeprisen tynget i motsatt retning. S&P500 var ved stengetid ned 0.4 %, Dow stengte ned 0.7 % og Nasdaq endte opp med 0.5 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene steg til 94-98% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen fortsatte opp med 0.4 % til 18.8 punkter. Renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner er i morgentimene opp med 7 basispunkter i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går og ligger i øyeblikket på 3.45 %. Futureskontraktene på de amerikanske indeksene indikerer i øyeblikket et løft på 0.3 % ved åpning i USA senere i ettermiddag.
Ved utgangen av mars var det begrensede tegn til at gjenåpningene i Kina så langt hadde bidratt til å øke inntjeningen for industribedriftene. Etter årets tre første måneder var inntjeningen ned 21 % i forhold til de samme månedene i 2022. Sammen med skuffende selskapsrapporter i regionen og fortsatt bekymring for stadig nye restriksjoner på de økonomiske relasjonene med USA gjør dette at de viktigste kinesiske indeksene i øyeblikket er ned inntil 0.2 %. Nikkei-indeksen i Japan er kort før stengetid også ned med 0.2 %. Når det gjelder makrotall vil interessen i dag være rettet mot de første anslagene for BNP-veksten i USA gjennom Q1. I utgangspunktet er det ventet at veksten lå på 2 %. Tallet offentliggjøres kl. 14.30 norsk tid, og kommer dermed samtidig med både de ukentlige arbeidsmarkedstallene og anslaget for kjerneprisindeksen i Q1. Kvartalsrapportene fra Meta Platforms og eBay fikk i USA i går kveld en positiv mottakelse og de to aksjene ble i handel etter børs sendt opp med henholdsvis 11 % og 3 %. Caterpillar er blant selskapene som legger fram kvartalstall mens det norske markedet fortsatt er åpent i dag. Ledelsens kommentarer rundt etterspørselsutviklingen for gruveutstyr og tyngre kjøretøy vil blant annet kunne påvirke kursutviklingen i Wallenius Wilhelmsen.
Gårsdagens amerikanske lagertall bekreftet et høyere trekk på råoljebeholdningene enn i utgangspunktet ventet, men på tross av at vi også så lavere produktlagre har dette ikke gitt oljeprisene oppdrift det siste halve døgnet. Etterspørselsbekymringer drevet av amerikansk resesjonsfrykt og skuffende kinesiske gjenåpningstall ser tvert imot heller ut til å trekke prisene ned. Brent-prisen har før åpning i Europa kommet ned på USD 77.83 pr. fat, mens WTI-prisen samtidig ligger på USD 74.34 pr. fat. Det innebærer at Brent og WTI i øyeblikket ligger henholdsvis USD 1.19 pr. fat og USD 1.36 pr. fat under nivået ved stengetid i det norske markedet i går.
Rundt 30 selskap legger fram Q1-tall før Oslo Børs åpner i dag. Både Aker BP og PGS har imidlertid allerede vært ute med foreløpige oppsummeringer og i utgangspunktet burde overraskelsene her være begrensede. Når det gjelder Aker BP vil vi blant annet fokusere på de kortsiktige produksjonsutsiktene for Q2, mens vi i PGS gjerne vil høre mer om salgsutsiktene for multiklientbiblioteket fremover. Investeringscaset her avhenger etter vårt syn i stor grad av salget fra seismikkbiblioteket og etter et i den forbindelse svakt Q1 har vår usikkerhet knyttet til selskapets balansesituasjon igjen økt. I Autostore vil vi første omgang sjekke hvordan ordreinngangen i Q1 kom inn i forhold til konsensusforventningene på USD 147 mill. Vi har her inn mot rapporten en salgsanbefaling. Rapportene fra Norske Skog og Europris vil også få mye oppmerksomhet i dag. I Norske Skog har vi for Q1 en estimert omsetning på NOK 3.7 mrd. og en EBITDA på NOK 764 mill., mens vi Europris venter en topplinje på NOK 1.9 mrd. med en EBITDA på NOK 284 mill. For begge disse to ligger våre estimater over konsensus. Før eventuelle justeringer på grunnlag av dagens rapporter har vi en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 100 pr. aksje i Norske Skog og en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 85 pr. aksje i Europris.
Den neste morgenrapporten kommer tirsdag 2. mai.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.