Svingende markeder – og arbeidsledighet som skyter i været

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av seniorøkonom Kyrre Aamdal: 

I USA steg aksjemarkedet i går med S&P 500 opp 6 prosent. Markedene i Europa ble også løftet og til og med Oslo Børs endte i pluss. Oppgangen i USA smittet over på markedene i Asia før den etter hvert fislet ut og de røde tallene igjen begynte å dominere på skjermen. I Japan falt Nikkei 225 med 1,7 %, mens kinesiske CSI 300 er ned med 1,1 % i skrivende stund. Futuresprisen på S&P 500 har også falt under asiatisk handel. EURNOK steg ytterligere, og ble notert til 11,662 på topp i natt. 

Kortsiktige rentepapirer

En viktig grunn til børsoppgangen i går var nok Feds gjenåpning av en fasilitet for å kunne kjøpe kortsiktige rentepapirer. Det amerikanske markedet for Commercial Papers, CP-markedet, er et viktig marked for omfordeling av likviditet for bankene. Her kan bankene så vel som store selskaper, skaffe seg likviditet med litt løpetid, fra noen dager til flere måneder. En viktig kjøper av slike papirer er amerikanske pengemarkedsfond. Skulle et fond ha behov for kortsiktig likviditet, kan det selge noen av CP’ene.

Mange selgere og få kjøpere

I urolige tider som nå, er det mange fond som ønsker å selge papirer for å ha likviditet tilgjengelig i fall kundene vil ta ut innskuddene. Bankene på sin side vil ønske å utstede flere CP-er for også å ha mer likviditet tilgjengelig. Dermed blir det mange selgere og få kjøpere i markedet, og prisen faller. Det fører til høyere renter på CPene og altså høyere finansieringskostnader for bankene, til tross for at overnattenrenten er svært lav. Dermed svekkes effekten av sentralbankens rentekutt. For å unngå stress i dette markedet og å sikre at Feds rentekutt får gjennomslag i markedene, annonserte Fed i går at den vil reaktivere en fasilitet for å kunne kjøpe CPer. Fasiliteten skal i første omgang tilføres 10 mrd. dollar.

Dyrt å skaffe likviditet

Når det blir dyrt for banker og store selskaper å skaffe seg likviditet i CP-markedene, tyr de til andre markeder, herunder terminmarkedene. Et utslag av Feds tiltak for å styrke CP-markedet er at basisswappen mellom euro og dollar steg i går, som viser at likviditetspåslagene for dollar har gått ned. Sammen med lavere renter på dollar i CP-markedene kan dette føre til at for eksempel norske pengemarkedsrenter etter hvert går ned.

Selv om interbankmarkedene ser ut til å fungere noenlunde bra, er det økende problemer i høyrentemarkedene. I går steg kredittpåslagene i det nordiske høyrentemarkedet med 72 basispunkter, den største endagsøkningen i dette markedet noensinne. I primærmarkedene er det så å si ingen aktivitet og det blir neppe lett om noen må ut å hente penger nå.

149.000 personer registrert som er helt ledige

Arbeidsledigheten i Norge skyter i været. I går la NAV fram statistikk som viste at det da var 149.000 personer registrert som helt ledige. Det utgjør 5,3 prosent av arbeidsstyrken. Summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak var på 164.000 personer, eller 5,8 prosent av arbeidsstyrken.

Sammenlignet med tirsdag i forrige uke har 84.000 flere blitt registrert som helt arbeidsledige, en økning på 128 prosent.

De registrerte ledige omfatter også de som er permitterte, og mesteparten av økningen den siste uken skyldes permitteringer. Den kraftige oppgangen i antall ledige reflekterer en brå oppbremsing i den økonomiske aktiviteten, som igjen må ses som en følge av myndighetenes smittebegrensende tiltak.

Men myndighetene har også stimulert til at permitteringsinstituttet skal brukes, blant annet gjennom å kutte antall dager med lønn som skal dekkes av arbeidsgiver. Også selvstendige og frilansere har fått gunstigere vilkår for permittering. Vi vil derfor være varsomme med å sammenlikne oppgangen i ledigheten nå med tidligere situasjoner med oppgang i ledigheten, og ikke minst mellom land. Mens noen land deler ut penger direkte til husholdningene, gjør vi det gjennom ordninger for permitteringer og ledighetstrygd.

Innreiseforbud til unionen 

EUs stats- og regjeringssjefer innfører 30 dagers innreiseforbud til unionen. I både Storbritannia og Sverige, som har ligget litt etter, innføres det nå restriksjoner på reiser og annen aktivitet. Den økonomiske nedturen skal bli større før den snur.

Det dukker dessuten stadig opp analyser som peker mot at restriksjonene, om ikke like sterke som nå, kan strekke seg langt utover de nærmeste 14 dagene. Det kan i så fall bety at et økonomisk oppsving kommer sent og sakte.

I USA arbeides det nå med en tiltakspakke på i størrelsesorden 1200 milliarder dollar. Et av tiltakene det snakkes om er kontantoverføringer til husholdninger. Også andre land kommer med tiltakspakker. I går annonserte Spania en pakke tilsvarende 20 prosent av BNP, mens Tyskland og Frankrike tidligere har kommet med pakker. Mye av disse pakkene består av garantier for bedrifter som må låne.