DNB Markets morgenrapport 18. januar:
For Norge AS ble fjoråret usedvanlig lukrativt, med et rekordhøyt overskudd i handelen med varer (531 milliarder kroner).
En sterk prisoppgang på gass, olje, elektrisk strøm, metaller og fisk sørget for det. Eksporten av olje kom opp på sitt høyeste nivå siden 2008, noe som skyldes oppgang både i priser og volum. Eksporten av naturgass, målt i kroner, ble hele fire ganger så høy som i 2020. Det var mot slutten av året det virkelig tok av: Fra desember 2020 til desember 2021 økte verdien av gasseksporten med seksgangeren.
2022 starter der 2021 slapp: Prisen på et fat nordsjøolje har klatret videre til 87,8 dollar fatet, et nivå vi sist så i 2014. Oppgangen skyldes dels at markedet anser omikronviruset som mindre hemmende på den globale økonomiske aktiviteten enn fryktet, og dels at OPEC+ strever med å oppfylle den planlagte økningen i egne produksjonskvoter. Europeiske gasspriser er ikke like skyhøye som de var ved juletider, men nivået (regnet om til oljetermer) på i overkant av 140 dollar er fortsatt svært høyt.
De svulmende inntektene i petroleumsnæringen gir medvind for krona. Til tross for en heller ruglete start på børsåret 2022 kan man gjennom store daglige svingninger skimte en styrkende tendens for krona. I øyeblikket noteres EURNOK til 9,96, tre øre lavere enn på samme tid i går.
Som Magne skriver om i sin Weekly FX er to medvindsfaktorer i sving samtidig. Petroleumsselskapene må betale inn mer skatt til staten enn tidligere antatt. Til det formålet trenger de å veksle valutainntekter til kroner. Samtidig veksler Norges Bank valuta fra oljefondet om til kroner på vegne av staten. I januar tilsvarer den daglige vekslingssummen 250 millioner kroner. Dette oppdraget utfører sentralbanken fordi det trengs kroner for å fylle inndekningsbehovet på statsbudsjettet, det såkalte oljekorrigerte budsjettunderskuddet.
Medvinden vil løye etter hvert. Etter den sterke økningen i oljerelaterte inntekter er faktisk inndekningsbehov på statsbudsjettet trolig mindre enn anslått. Når anslagene etter hvert oppdateres, er det derfor sannsynlig at sentralbanken går over fra å kjøpe kroner til å selge kroner. Da er det grunn til å tro at EURNOK igjen etablerer seg over 10.
Merk at de to medvindsfaktorene overfor også bidrar til å trekke inn likviditet i pengemarkedet. Det gir en særnorsk høy risikopremie, som trekker referanserenten for lån i Norge, NIBOR, oppover. En tilsvarende situasjon så vi høsten 2020. Oppgangen den siste tiden tilsvarer nesten en renteheving fra Norges Bank. Fredag ble 3-måneders NIBOR notert til 1,12 %, etter en oppgang på 9 basispunkter gjennom uka.
Norges Bank leverer en løypemelding på torsdag, i kjølvannet av sitt rentemøte. Mange faktorer taler nå for en raskere renteoppgang enn de la opp til i desember: Høyere oljepriser, høyere internasjonale renter, uendret arbeidsledighet, høyere inflasjon og lettelser i koronarestriksjoner. Dette vil gå fram av pressemeldingen, men vi tror sentralbankens konklusjon vil være et gjentak fra desember: Renta vil mest sannsynlig øke videre i mars. Les mer i Kyrres forhåndsomtale her.
Børsene var stengt i USA i går. Mens Oslo Børs endte marginalt i minus, steg flere andre europeiske børser. Stoxx 600 var opp 0,7 %. Dagen i dag har startet heller surt. Asiatiske børser trekker nedover, og futures peker mot nedgang også på amerikanske børser. Rentene på 10-årige statsobligasjoner trekker oppover. Den amerikanske renta noteres nå til 1,84 prosent, mens den norske har steget til 1,89 %. EURUSD noteres rett under 1,14, 0,2 prosent lavere enn i går morges.
Dagens nøkkeltallskalender byr på noen interessante observasjoner. Fra USA får vi Empire State-indeksen, som tar pulsen på industribedriftene i staten New York. Den er ventet å falle med 6,9 poeng i januar, og dermed signalisere svakere vekst. NAHB-indeksen, som måler optimismen blant USAs boligentreprenører er ventet å holde seg stabil på et svært høyt nivå i januar. Med et sterkt arbeidsmarked, høy lønnsvekst og fortsatt lave lange renter er boligmarkedet i USA nemlig fortsatt preget av høy aktivitet og prisoppgang.
Vi ser en svakere utvikling i Asia i dag og etter å ha vurdert inflasjonssignalene fra den japanske sentralbanken, utviklingen i rentemarkedet, situasjonen i forbindelse med pandemien, løftet i oljeprisene, alternativene for en løsning på gjeldsproblemene i Kina og gårsdagens markeder i Europa faller Nikkei-indeksen i Japan i morgentimene med 0.2 %. Kospi-indeksen i Sør-Korea følger samtidig ned med 0.9 %, mens de viktigste kinesiske indeksene viser en mer blandet utvikling og ligger i et intervall fra -0.4% til +0.8%. De amerikanske rentene stiger i øyeblikket og avkastningskravet på tiårige statsobligasjoner har i morgentimene kommet opp på 1.84 %. Det innebærer en oppgang på 6 basispunkter i forhold til nivået ved stengetid i det amerikanske markedet på fredag og gjør at futures for de amerikanske indeksene peker i negativ retning og i øyeblikket indikerer en åpning ned rundt 0.6 % senere i ettermiddag.
Mens interessen nå ser i første omgang ser ut til å være rettet mot utviklingen i de amerikanske rentene får vi fra makrosiden i Europa i dag også oppdaterte ledighetstall fra UK, samt nye indikatorer for retningen i de generelle økonomiske forventningene innen den europeiske bank- og finanssektoren. Før det amerikanske markedet åpner i ettermiddag får vi i tillegg nye tall for industriaktiviteten i New York regionen. Etter at fredagens kvartalstall fra flere av de større bankene i USA fikk en blandet mottakelse vil det også være interesse for hvordan Goldman Sachs og Bank of New York følger opp med sine respektive rapporter før børsene i USA åpner i ettermiddag.
I oljemarkedet ristet aktørene i går relativt raskt av seg bekreftelsen på en mer dempet vekst i Kina gjennom Q4. Brent-prisen holdt seg oppe i løpet av dagen og lå ved stengetid i det norske markedet i går på USD 86.04 pr. fat. Prisen har i morgentimene kommet opp på USD 87.42 pr. fat og noe avhengig av hva OPEC i dag kommuniserer i sin månedlige markedsrapport innebærer det at en pris på USD 90 pr. fat kan være innenfor rekkevidde i løpet relativt kort tid. WTI-prisen ligger i morgentimene i dag på USD 85.04 pr. fat, og er med det opp USD 1.16 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.
Axactor sendte i går kveld ut en foreløpig oppdatering vedrørende utviklingen gjennom Q4 og utsiktene for 2022. Den fullstendige kvartalsrapporten legges fram 18. februar. Selskapet melder imidlertid allerede nå at tallene for det tilbakelagte kvartalet vil være preget av nedskrivninger på fordringsporteføljen og at de i tillegg ser ut til å forvente lavere investeringer i 2022 enn tidligere ventet. Redusert porteføljevekst bidrar til lavere brutto innbetalinger og vi har på grunnlag av oppdateringen tatt estimert EPS for 2022–2023 ned med 27-39%. Kursen stengte i går på NOK 7.31 pr. aksje og med en P/E på c9x basert på estimatet for 2022 er det et oppsidepotensial her dersom markedet bedrer seg. En snuoperasjon vil imidlertid kunne ta tid og med en i mellomtiden høyere usikkerhet i investeringscaset tar vi anbefalingen ned fra kjøp til hold og kursmålet ned fra NOK 10.5 til NOK 7 pr. aksje.