Taiwan-tur tynger markedene

August fikk en småsur start i markedene, preget av uro knyttet til geopolitikk og økonomiske trender. Europeiske Stoxx600 og amerikanske S&P 500 endte mandag henholdsvis 0,2 og 0,3 prosent lavere enn ved stengetid fredag. Energitunge Oslo Børs falt 0,9 prosent, etter at oljeprisen falt tilbake med 3,9 prosent til 99,3 dollar fatet. Sistnevnte bidro til at EURNOK i skrivende stund noteres til 9,92, tre øre høyere enn mandag morgen. I dag har børsene i Shanghai og Hongkong falt med 2,6 prosent. Rentene på amerikanske statsobligasjoner med 10 års løpetid noteres i morgentimene i dag til 2,55 prosent, hele ti basispunkter lavere enn i går morges.

Konflikten mellom USA og Kina har tilspisset seg, etter at speaker i Representantenes hus, demokraten Nancy Pelosi, trosset advarsler fra Kina om «alvorlige konsekvenser» og holdt på sin plan om Taiwan-besøk i dag. Hun vil med dette være personen av høyest rang i USAs politikk som har besøkt øya på 25 år. President Bidens administrasjon uttaler at et slikt besøk ikke bør sees på som et signal om en endring i USAs Taiwan-politikk.

Samtidig lever frykten for en nært forestående resesjon i beste velgående, på begge sider av Atlanteren. Aktivitetsindeksen fra industrisektoren i USA (ISM) avtok med to tideler til 52,8 i juli, det laveste nivået på to år. Indeksen signaliserer at vareproduksjonen fortsatt stiger, men i en etter hvert svært moderat takt. Et lite flertall av bedriftene melder dessuten om nedgang i nye ordre.
I eurosonen melder flertallet av industribedriftene om nedgang i både produksjon og ordre. Den endelige versjonen av PMI-indeksen klokket inn rett under 50-tallet i juli (nærmere bestemt på 49,8), etter en nedgang på 2,3 poeng fra måneden før. Arbeidsledigheten har sluttet å falle, men er fortsatt unormalt lav, på 6,6 prosent. Statistikken for tysk detaljhandel, målt i volum, fikk også oppmerksomhet i går. Den falt mye mer enn forventet i juni, med 1,6 prosent fra måneden før. Det må sees i sammenheng med den skyhøye inflasjonen, som tærer både på kjøpekraft og humøret blant forbrukerne.

Aldri så galt at det ikke er godt for noe: Aktivitetsbremsen bidrar til å dempe en av drivkreftene bak inflasjonen: flaskehalsene i globale verdikjeder. Både den europeiske og den amerikanske industriindeksen viser at både prisøkningen på innsatsvarer og leveringsproblemene har dempet seg markert. Det er godt i tråd med utviklingen vi har observert gjennom sommeren for ulike råvarepriser. Eksempelvis er prisene på kobber, aluminium, jernmalm og stål omtrent 20 prosent lavere enn de var et halvt år siden. Matvareprisene, som skjøt ytterligere i været da invasjonen av Ukraina var et faktum, har korrigert tilbake. Fremtidsprisen på hvete er tilbake på førkrigsnivå.

ECB må på sin side konstatere at en annen sentral drivkraft bak inflasjonen i eurosonen, som i juli kom opp til hele 8,9 prosent år/år, viser klare tegn til forverring, ikke forbedring. Gassprisen i Europa har klatret kraftig gjennom sommeren, til nivåer som ligner de vi så i slutten av februar. Det blir stadig tydeligere at Russland bruker gassleveransene som et politisk virkemiddel. Hvor høy gassprisen ender opp med å bli, vil blant annet avhenge av hvor mye og tidlig europeerne klarer å kutte i forbruket sitt, for å fylle lagrene, og på temperaturer og generelle værforhold i vinteren som kommer. IMF anslo i en fersk analyse at tysk økonomi kan trekkes ned med henholdsvis 1,5 og 2,5 prosent i 2022 og 2023 om russiske energileveranser faller helt bort, samtidig som inflasjonen løftes med omtrent 2 prosentpoeng.

Renta på italienske statsobligasjoner falt med hele 13 basispunkter i går, til 2,89 prosent. Med en nedgang på bare 4 basispunkter på tilsvarende tyske renter, betyr det at «the spread» gikk ned. Den utløsende årsaken var rapporter om at Giorgia Meloni, lederen av ytre høyre-partiet Fratelli d’Italia, planlegger å føre en politikk som samsvarer med EUs budsjettregler dersom hun blir valgt. Hun forventes å bli Mario Draghis etterfølger som statsminister i Italia etter nyvalget den 25. september, som leder av en koalisjonsregjering med høyrepartier.