Tegn på avtagende vekst

Det ble igjen børsuro dagen etter, dagen etter Fed. Gårsdagen var nok en dag med store fall på de amerikanske børsene. Nesten alle (90 prosent) av aksjene i S&P 500 falt igjennom gårsdagen, og indeksen havnet ned 3,25 prosent. Det tok ikke lang tid før den lille optimismen fra onsdag forsvant. Også børsene i Europa stengte ned. De lange rentene, den amerikanske tiåringen, trakk seg ytterligere tilbake til 3,23 prosent i skrivende stund. Siden toppen i mars, har kobber-prisene nå falt med over 18 prosent, og nedgangen er tydelig for en del andre metaller. Jeg tolker dette som økt bekymring for vekstbildet i tiden fremover. I Asia i dag morges preges markedet av at den japanske sentralbanken holder seg til den ultra-ekspansive pengepolitikken sin. Med et svakt vekstbilde og labert prispress i Japan, er kontrastene mellom BOJ og resten av sentralbankene i de rike økonomiene store, noe som har gitt ytterligere svekkelser i yen.

Philly Feds bedriftstillittundersøkelse falt betraktelig, til nivåer sist sett i mars 2020. Nå bør vi være forsiktige med å tolke for mye ut av én regional tillitsundersøkelse, når disse tallene har vært volatile og ettersom den fra Philly Fed tegner opp et litt annet bilde enn for eksempel den fra Empire State. Men dette er andre måned på rad at indeksen faller betraktelig under forventning. En del av nedgangen skyldes at delindeksene som måler leveringstid og inventar, trakk seg godt tilbake. Det er noe som tyder på en forbedring i de flaskehalsene som har vært. Samtidig er det slående at nedgangen er aller størst for nye ordre og faktiske forsendelser, som stupte ned til nivåer som tilsier en nedgang. Senere i dag blir nøkkeltallene for den amerikanske industriproduksjonen for mai sluppet, noe som gir en bedre indikasjon på det nasjonale nivået. Forventningen er at veksten sakker fart fra 1,1 % m/m til 0,4 % m/m. Med dette så vil veksten i industriproduksjonen avta fra et svært høyt nivå.

Boligigangsettinger i USA trakk seg kraftig tilbake. Mens det lå forventninger til at igangsettingene skulle stige etter nedgangen i april, så falt igangsettinger med hele 14,4 prosent m/m i mai. Riktignok ble også nøkkeltallene for april revidert tydelig opp, men nedgangen var likevel mye kraftigere enn ventet. Også nøkkeltallene for nye byggetillatelser falt. Disse nøkkeltallene på aktiviteten er nokså volatile, men likevel var det nok litt overraskende at forventningene bommet så fullstendig. Men tatt i betraktning den nylige nedgangen i boligomsetning i USA, så er det kanskje ikke så overraskende. Etter perioden med et svært hett boligmarked, hvor boligprisene har steget kraftig siden pandemien, så er dette tegn til at høyere renter og ikke minst de høye boligprisene har begynt å slå inn. Boliglånsrenten med 30 års bindingstid har steget kraftig siden februar i år, og med de høye boligprisene, så har førstegangskjøpere nok slitt mye. Samtidig er selve nivået på både omsetning og igangsetting fremdeles høyt. Det henger nok sammen med at husholdningene fremdeles står sterkt, og har en god del oppsparte midler.

Bank of England holder seg til planen, og hever styringsrenten med 25bp til 1,50 prosent, og har begynt å bygge ned balansen. Dette er i tråd med våre forventninger, selv om markedet på forkant hadde begynt å prise inn en kraftigere innstramming. Som ved forrige rentemøte i mai, så var det tre av medlemmene som ønsket å heve med heller 50 bps. I England har tegnene på at etterspørselen allerede har dempet seg blitt tydeligere de siste månedene, særlig i etterkant av prissjokket som kom som følge av krigen i Ukraina. Vi tror at Bank of England vil heve rentene med 25 bp i hvert av de neste fire rentemøtene i år, og februar neste år, til rentetoppen på 2,50 prosent. Les mer her.

Norges Bank er ventet å heve rentene med 25bp på junimøtet, og løfte rentebanen. Etter høyere enn ventet nøkkeltall på inflasjonen her hjemme, og ikke minst et Regionalt nettverk som tydet på høy kapasitetsutnyttelse, venter vi at Norges Bank vil løfte rentebanen ytterligere. I prinsippet gir tiltakende prisvekst, høy kapasitetsutnyttelse og et stramt arbeidsmarked, der bedrifter sliter med å få tak i arbeidskraft, gode grunner for Norges Bank å heve rentene mer, f.eks. med 50bp i stedet for en kvarting. Men på den andre siden er husholdningene i Norge høyt forgjeldet, med et stort innslag av flytende renter. Ettersom rentene allerede er kommet opp, og betydningen av de økte levekostnadene fra kraftig stigende mat- og energipriser kommer på toppen, så tror vi at Norges Bank heller vil gå for hyppige rentehevinger, med en kvarting på hvert møte. Les Kyrres forhåndsomtale her.