Teknologiaksjer falt

Det var en ganske rolig dag i går, helt til klokken passerte halv to. Da virket det som noe trigget en sell-off i aksjemarkedene, som ga solide fall i både Europa og USA. Mange europeiske børser endte dermed dagen ned, deriblant Euro Stoxx 50 med om lag 1,9 prosent og tyske DAX med 2,5 prosent. Amerikanske børser hentet seg inn noe i løpet av kvelden. Det gikk hardest utover teknologitunge Nasdaq som falt 1,9 prosent, mens S&P 500 falt 0,7 prosent og Dow Jones endte dagen flatt.

Det behøver ikke alltid være en enkelt hendelse som driver slike bevegelser og gårsdagen kan virke å være nok et eksempel på dette. I første omgang kunne det virke som nyheter om at et kinesisk militærfly hadde entret Taiwansk luftrom var årsaken. Noe av grunnen til at dette skulle gi fall i teknologiaksjer og europeiske børser ligger i Taiwans rolle som produsent av semiconductors – integrerte kretser til bruk i teknologiske produkter. Over en lengre periode har det dessuten vært mangel på slike, og europeiske produsenter har vært rammet.

Samtidig dukket det også opp en annen plausibel forklaring, nemlig uttalelser fra Janet Yellen, tidligere sentralbanksjef i USA og nå finansminister. Yellen uttalte noe sånt som at renten kan måtte settes opp for å unngå en overopphetet økonomi i forbindelse med den sterke finanspolitiske stimulansen. I utgangspunktet ville nok mange økonomer si at det ikke var den aller saftigste kommentaren Yellen kom med, da dette er en svært kjent og mye diskutert problemstilling i forbindelse med politikken som føres. For markedsaktører som sitter på rentesensitive aktiva er dog følsomheten høy for alt som kan tolkes i retning av renteheving, noe gårsdagens fall kan ha vært et eksempel på. Senere på kvelden kom Yellen med ytterligere kommentarer som presiserte at hun hadde ment det som en mer generell betraktning, og ikke en prediksjon eller anbefaling om at renten nå må settes opp. Dette kan ha virket å roe ned stemningen, da børsene hentet seg noe inn igjen mot slutten av sesjonen. Forklaringer kan finnes over alt, og en tredje forklaring på gårsdagens hendelser kan være at markedsaktørene har tatt innover seg at prisingen er strukket og besluttet at de vil følge ordtaket «sell in May, go away».

Sammenlignet med bevegelsene i aksjemarkedet var det forholdsvis rolig i andre deler av markedene. På valutasiden steg riktignok EURNOK 3-4 øre og har siden kommet tilbake til nivået gårsdagen startet med – 10 blank. EURUSD holdt seg relativt stabil og ligger i overkant av 1.202. Oljeprisen har steget og er i øyeblikket rett under 70 dollar fatet.

Det var få spennende nøkkeltall som kom i går.  Amerikanske industriordre steg med 1,1 prosent fra februar til mars, ganske godt i tråd med konsensusforventningene. Industri-PMI-en fra Storbritannia endte litt høyere enn tidlig-estimatet. Underliggende viser denne svært sterke tendenser til økte inputpriser. Dette er også tendensen i PMI-ene fra flere andre land, og kan være første steg til økte priser ut til forbrukerne.

Riksbankens pengepolitikk var på åpen høring i Riksdagen i går. Her ble mange viktige temaer tatt opp, som høye boligpriser og høy arbeidsledighet som ser ut til å være av den varige sorten. Fokuset var primært rettet mot Riksbankens politikk gjennom krisen og spesielt interessant var temaet om deres inntreden i selskapsobligasjonsmarkedet. Ifølge Riksbanken var dette markedet, som i utgangspunktet ikke er spesielt likvid og står for om lag en tredel av finansieringen til svenske selskap, i ferd med å fryse til på våren i fjor. Selv om den fryste situasjonen løste seg gjennom sommeren, var det viktig for Riksbanken å gjennomføre planene de hadde lagt fram for å ikke miste troverdighet. Dermed har kjøpene fortsatt over en lengre periode til tross for at situasjonen i markedet ikke nødvendigvis tilsier at tiltaket er nødvendig. Avslutningsvis kom sentralbanksjef Stefan Ingves med en bemerkning om å avvikle tiltak. Fritt sitert, sa Ingves at man ikke avvikler sånne tiltak som et eksperiment hvor man er spent på hva som skjer. Det skal skje på et tidspunkt og en slik måte at det blir en ikke-hendelse. Da vil man alltid få kritikk for hvorvidt man gjorde det for sent, men det motsatte tilfellet, hvor man eksperimenterer og ødelegger, er mye mer kritikkverdig.