Temperaturmåling på en rekke økonomier slippes i dag

Forhandlingene rundt det amerikanske gjeldstaket fortsetter, uten en løsning helt enda. Etter gårsdagens møte mellom McCarthy og Biden, rapporteres det om en optimistisk stemning, der partene har troen på at de vil komme til enighet. Nå nærmer «fristen» for en slik enighet seg med raske skritt, men det ser så langt ikke ut til å prege markedene i særlig grad. I alle fall virker det slik at de fleste ser for seg at denne politiske floken vil løse seg snarlig.

Børsene endte dagen opp mer eller mindre flatt i USA og Europa, mens de asiatiske børsene faller nå i morgentimene. De lange rentene i USA og også Europa, renter på statsobligasjoner med 10 års løpetid, steg også noe siden gårsdagen. Oljeprisen fikk seg en liten løft opp med Brent opp ca. 1 dollar fatet.   

Foreløpige innkjøpssjefsindekser (PMI) fra en rekke økonomier blir sluppet senere i dag. De vil gi en tidlig indikasjon på hvordan ståa er nå i mai. For eurosonen, blir det spennende å se om disse indikatorene nå snur tydelig ned, slik det er ventet i konsensus. Så langt i år, har økonomiene i eurosonen sakket farten, men så vidt unngått resesjon med omtrent nullvekst de siste to kvartalene. Men likevel er det tydelig forskjell mellom aktivitetsnivået i industrien og innen tjenestesektor. Mens industri-PMI i lang tid har signalisert nedkjøling i aktiviteten, har tjenestesektoren holdt seg robust med solid vekst. Hvis PMI nå faktisk faller betydelig, med nedgang i ordre og indikatorer på fremtidig aktivitet, kan det være tegn til at sentralbanken er i ferd med å lykkes i å kjøle ned etterspørselen.

Men gårsdagens uttalelser fra den europeiske sentralbanken, fra de Cos i ECBs governing council, peker heller i retning om at jobben enda ikke er ferdig. Han nevner blant annet at, med den tilgjengelige informasjonen hittil, så virker det som om rentetoppen fremdeles ikke helt er nådd («still have some way to go»), og ikke minst videre også at rentene må holdes på dette høye, og innstrammende, nivået en god stund («interest rates will have to remain in restrictive territory for a long time to reach our target in a sustained manner»). Effektene av renteoppgangen i eurosonen vil heller være mest merkbart senere i år og i 2024. Slik sett føyer de Cos seg i en rekke av mer haukaktig uttalelser fra ECB den siste tiden.  

At det fremdeles er god tempo i tjenestesektoren, er noe vi også ser i inflasjonsstatistikkene. Om noe så er det denne delen av prisveksten, i alle fall i mange av de rike industrialiserte landene, som er av større bekymring. Selv om totalinflasjonen nå er på vei ned, takket være at pristoppen for energi og en rekke andre råvarer ligger bak oss i tid, har kjerneinflasjonen holdt seg ukomfortabelt høyt. Prisene for tjenester har i mange tilfeller også steget videre. Sammen med fremdeles stramme arbeidsmarkeder, har også lønnsveksten holdt seg langt høyere enn normalt. For egen del virker det som om oppmerksomheten har snudd igjen. Fra bekymringer omkring uro i banksektoren, kredittkrise, resesjonsfrykt, og derav en snarlig snuoperasjon fra sentralbankene med rentekutt, virker det som om gjenstridig inflasjon igjen er kommet på agendaen.

Bank of England for eksempel tror vi vil vektlegge heller oppgangen i kjerneinflasjonen når morgendagens inflasjonsstatistikk fra Storbritannia slippes. I Storbritannia har vi lagt bak oss nok en måned med fremdeles høy lønnsvekst. Mens totalinflasjonen for april trolig trekker seg markert ned, takket være lavere energipriser og base-effekter, venter vi at kjerneinflasjonen kun vil trekke seg marginalt ned mot 6 % å/å.  Det er helt klart fremdeles altfor høyt. Det er mer sannsynlig at vi ser gjennom nedgangen i totalinflasjonen fra base-effektene, og heller fokuserer på at takten i den underliggende prisveksten fremdeles holder seg høyt.

Om litt slippes Norges Banks forventningsundersøkelse fra 2. kvartal. Hvordan og hvorvidt forventningene til fremtidig prisvekst, lønnsvekst, og lønnsomhet har endret på seg blir spennende å se. Frykten for at prisveksten fester seg på et ukomfortabelt høyt nivå, dreier seg vel så mye om hvordan forventningene – særlig litt lenger fremme i tid – endrer seg i en situasjon med høy inflasjon.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.