Tidenes pengepolitiske kuvending?

Riksbankens siste rentebane signaliserer renteoppgang i 2024. I Riksbankens siste pengepolitiske rapport fra februar la sentralbanken til grunn at styringsrenten ikke skulle opp før i annet halvår 2024. Selv om mange andre sentralbanker allerede da hadde begynt å heve styringsrenten eller signalisert en snarlig renteoppgang, mente Riksbanken at inflasjonsutsiktene i Sverige ikke nødvendiggjorde renteoppgang. Inflasjonen var høy allerede, men Riksbanken mente dette ene og alene skyldtes høye priser på strøm og drivstoff, og at kjerneinflasjonen (KPIF) lå an til å falle raskt tilbake til 2,0 prosent mot slutten av året etter å ha nådd en topp på 4,0 prosent i februar i år.

Svensk renteoppgang overgår selv den kraftige oppgangen i andre valutaer. Siden februar har renteforventningene skutt fart i mange land. Ikke minst i Sverige. Fra å være den sentralbanken blant G10-valutaene foruten Japan hvor markedet ventet minst oppgang i styringsrentene det neste året, er svenske kroner den valutaen som har sett den kraftigste oppgangen i 2 års swaprenter siden begynnelsen av mars. Markedet virker nå å prise inn om lag 10 rentehevinger à 25 basispunkter de neste to årene, og med nær 100 prosent sannsynlighet for renteheving på neste møte som er torsdag i neste uke. Renteoppgangen er trolig forsterket av at mange svenske nå velger fastrente for sine boliglån. Det gjør at bankene er nødt til å swaprentemarkedet for å avdekke denne renterisikoen, og dermed er med å presse rentene videre opp. Samtidig er det rimelig å tro at spekulanter også har kastet seg på renteoppgangen, og tidvis har markedet for svenske renter vært preget av dårlig likviditet i det siste.

Ingves bekrefter kuvending, men så har da utsiktene også endret seg. I et intervju med Dagens Industri publisert tidligere denne uken, gikk riksbanksjef Ingves langt i å bekrefte at markedets forventninger langt ifra er noen skivebom. Intervjuet ble dessuten tatt opp før inflasjonstallene for mars ble publisert i påskeuken. Kjerneinflasjonen steg da til 6,1 prosent, og viser solid oppgang i de fleste underkategorier. Samtidig øker inflasjonsforventningene, særlig på 1 til 2 års sikt, og det er klart at krigen i Ukraina har forsterket inflasjonspresset både internasjonalt og i Sverige. Sentralbankens frykt er at den høye inflasjonen skal løfte lønnstilleggene når partene i arbeidslivet starter forhandlingene av en ny toårsavtale til høsten, eller som Ingves sa i nevnte intervju, det handler om at «inflasjonen ikke biter seg fast». Så bestemt er man på å stagge inflasjonsoppgangen at Ingves sier at i et valg mellom aktivitetsvekst og inflasjon, så er det inflasjon som teller for sentralbanken.

Prissjokk på matvarer? Helt siden høsten 2020 har vi sett en tydelig oppgang i matvareprisene globalt. Flere faktorer har gjort seg gjeldende; pandemien traff forsyningskjedene, dårlige avlinger på noen kontinenter og høyere energipriser som både gir direkte effekter, men også indirekte via bl.a. prisene på kunstgjødsel. Så invaderte Russland Ukraina, to land som står for en betydelig andel av verdens produksjon av blant annet hvete, mais og solsikkefrø, og dermed har matvareprisene steget videre og frykten for en matvarekrise er ubehagelig stor. I går arrangerte vi et seminar med daglig leder i AgriAnalyse, Christian Anton Smedshaug, om nettopp dette temaet og vil noen se opptaket av det seminaret, så kan dere benytte denne linken.

Etter en god start tidlig i går, snudde utviklingen i aksjemarkedene utover dagen. Mens europeiske indekser likevel endte dagen med oppgang, ble det et fall mellom 1 og 1,5 prosent i amerikanske indekser. Lange internasjonale renter steg jevnt og trutt gjennom dagen, med 10 års USD swaprente tilbake like i underkant av 3 prosent. Lange renter fikk trolig støtte av Fed-sjef Powells kommentarer, hvor han i en diskusjon i går ga sin støtte til at det i dagens situasjon ga mening å fremskynde rentehevingene, og at en heving på 0,50 prosentpoeng absolutt var på bordet. Markedet priser nå inn 0,50 prosentpoeng heving på møtene i mai, juni, juli og september. Samtidig som oljeprisen falt noe tilbake i går, svekket kronen seg og EURNOK handler nå rundt 9,64.