En ny økonomisk normal

DNB Markets har publisert en ny utgave av rapporten Økonomiske Utsikter, der de går gjennom makroutsiktene for de viktigste landene i verden og den mer nærliggende norske. Rapporten kommer midt i stor geopolitisk usikkerhet.

– Vårt hovedscenario er at Donald Trump vinner det amerikanske presidentvalget igjen, hvis det skjer forventer vi at det blir ytterligere handelskrig, en ny oppgang i inflasjonen som igjen vil medføre at den amerikanske sentralbanken blir mer forsiktig med å senke renten, sier Kyrre Aamdal.

Aamdal er seniorøkonom i DNB Markets. Han forklarer at dersom dagens visepresident Kamala Harris seirer, forventer økonomene at den amerikanske styringsrenten vil ende opp et halvt prosentpoeng lavere fordi inflasjonen ikke vil presses opp like mye.

– Vi tror dagens resesjonsbekymringer er overdrevet, men den amerikanske økonomien bremser sannsynligvis opp etter betydelig vekst de siste årene. Vi anslår en vekst under pari i året som kommer, med en arbeidsledighet som gradvis stiger mot 5 prosent, sier Aamdal.

Økonomene mener også at Kinas økonomiske vekst vil også avta med motvind fra en eventuell eskalering av handelskrigen med USA, boligboblen og truende overkapasitet.

– Europeiske økonomier akselererer imidlertid igjen, godt hjulpet av en solid oppgang i husholdningenes kjøpekraft, sier Aamdal. 

Norsk og svensk økonomi går hver for seg

I rapporten beskriver økonomene at svensk og norsk økonomi skiller seg fra hverandre når det gjelder den økonomiske utviklingen og inflasjonsutviklingen.

– Svensk økonomi har kjølnet markert og har hatt ganske beskjedne lønnsoppgjør. Samtidig har arbeidsledigheten holdt seg lav i Norge, mens veksten i lønnskostnadsveksten er den høyeste på 15 år, sier Aamdal.

Inflasjonspresset synes dermed å være mye mer begrenset i Sverige enn i Norge, noe som forklarer hvorfor Riksbanken har vært blant de første til å kutte styringsrentene, mens makroøkonomene tror Norges Bank vil holde renten uendret fram til mars 2025.

Inflasjonsuro i bakspeilet

– Den verste inflasjonsuroen er bak oss, men etter vårt syn vil sentralbankene ikke klare å stabilisere inflasjonen på 2 prosent. Vi anslår en inflasjon nærmere 3 prosent på mellomlang sikt, da det underliggende kostnadspresset er på vei opp på grunn av pågående strukturelle trender, sier Aamdal.

Med høyere inflasjon og store investeringsbehov på grunn av et mer utfordrende og uforutsigbart geopolitisk miljø, tror vi på høyere renter enn før i en ny normal. Rentekuttene de neste 12 månedene vil derfor trolig bli færre og sjeldnere enn det dagens prising i markedet tilsier. Makroøkonomenes syn innebærer en oppgang i langsiktige renter framover.

– Vi anslår også at norske kroner og svenske kroner vil stabilisere seg rundt nåværende, historisk svake nivåer, ettersom det turbulente miljøet fortsetter å favorisere større valutaer, avslutter Aamdal. 

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.