DNB Markets morgenrapport 25. mai:
Asiatiske børser falt fredag, da planene om en ny sikkerhetslov for Hongkong kom frem under folkekongressen i Kina.
Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av makroanalytiker Oddmund Berg:
Dette har ført til demonstrasjoner, som igjen ser ut til å påvirke kinesiske børser denne morgenen. Hang Seng er i skrivende stund -1% og CSI300 ned med 0.12 %.
Det kontroversielle lovforslaget, i samspill med utsikter til en oppblussing av handelskonflikten mellom USA og Kina, ga grunner til forsiktighet i markedene mot slutten av forrige uke. Den politiske spenningen mellom USA og Kina kan se ut til å skulle fortsette i tiden som kommer, og er sånn sett på full fart tilbake som en faktor som kan komme til å prege stemningen i markedene fremover.
Forrige uke sett under ett var likevel ikke av de mest turbulente, med grønne børser og fortsatt stigende oljepris. Kronen har fortsatt å styrke seg, slik den har gjort jevnt og trutt siden april. Forrige uke handlet kronen stort sett på under 11 mot euro. I USA og UK er det stengt mandag.
I referatet til den amerikanske sentralbanken fra deres møte i april kom det fram en tydelig bekymring for at arbeidsledigheten skal bite seg fast på høye nivåer. Med en rapportert ledighet i USA på nesten 20 prosent, er det naturlig at dette blir fokus. Ledighetens varighet er og blir et gjennomgående tema for mange av verdens økonomier nå.
Den mest prekære smittesituasjonen virker de fleste steder å være passert, og gjenåpning står på planen. I hvor stor grad arbeidere kommer seg tilbake til arbeid og kan begynne å tjene og bruke penger, vil vise oss hvor dyp og langvarig den økonomiske krisen blir.
Det er i fasen vi går inn i nå, når vi skal forsøke å starte opp igjen økonomiene, at vi får se om de massive finanspolitiske tiltakene har klart å redde tilstrekkelig mange arbeidsplasser. IMF publiserte i helgen et blogginnlegg med en oppdatering på de finanspolitiske tiltakene for G20-landene. Estimatene summerte seg til 8 trillioner dollar for en måned siden og nå er totalen allerede økt til 9 trillioner dollar i denne oppdateringen.
At ekstraordinære tiltak i en ekstraordinær situasjon ender opp med å bli dyrt er nok ikke en overraskelse for noen. I Norge debatteres det allerede hvorvidt tiltakene har vært for sjenerøse og om de treffer presist nok. Som en opptakt til fase 3 i den norske finanspolitiske redningspakken, som det er ventet at kan komme denne uken, er det verdt å spørre seg hva vi kan si om kortsiktige og langsiktige effekter på økonomien av tiltakene på dette tidspunkt.
Et eksempel på hvor vanskelig informasjonsgrunnlaget er, til tross for tilgjengelig statistikk, er ledigheten. Siden alle registreres som helt ledige de første to ukene, henger rapporteringen etter med tanke på sammensetningen av dem som er permittert. Den seneste utviklingen, med en utflating i antall nye permitterte, samt en økende andel delvis permitterte, kan tyde på at det underliggende økonomiske bildet ikke er så ille som enkelte fryktet i begynnelsen.
Når (noen av) tiltakene som skal få norsk økonomi på fote igjen skal lanseres, gjøres med andre ord viktige prioriteringer basert på et utfordrende informasjonsgrunnlag. Viktige spørsmål må likevel besvares: Vil det være effektivt å bruke mer penger nå, i stedet for å spare de til et senere tidspunkt? I hvilke deler av økonomien ligger prosjektene som best får økonomien i gang igjen? Hva politikerne mener er svarene på disse spørsmålene kan komme senere denne uken.
I tillegg til at fase 3 kanskje lanseres, vil vi få en oppdatering på ledigheten gjennom både den registrerte ledigheten og AKU-ledigheten i Norge denne uken. Det kommer også en oppdatering på hvordan det står til med den svenske økonomien i formiddag, gjennom arbeidsledighet, samt fredag når BNP-tall for Q1 publiseres. Ledigheten i Sverige var 6.7 % i mars, og vi forventer at denne vil stige. Den registrerte ledigheten i Sverige har allerede vist en markant oppgang, og vi tror ledighetstallene som kommer i dag viser en oppgang til 7.5 %.