To forklaringer på den kraftige markedsreaksjonen

Turbulensen i markedet etter fredagens «nonfarm payrolls» fortsatte på mandag. Økningen i amerikansk arbeidsledighet utløste «Sahm’s rule», en indikator som historisk har «forutsett» økonomiske resesjoner i USA. Selv om det er gode grunner til å tro at indikatoren kan være mindre treffsikker denne gangen (økningen i ledigheten skyldes flere som søker arbeid, ikke redusert sysselsetting), økte resesjonsfrykten. Tiårige amerikanske statsobligasjoner falt til 3,68 prosent på sitt laveste i går, før de steg til over 3,83 prosent. Rentekurven reflekterer fortsatt betydelig resesjonsfrykt nå. Markedsprisingen (OIS) indikerer stor sannsynlighet for et 50bp kutt fra Fed i september, og totalt 100bp innen utgangen av året er fullt priset inn. Slike hyppige kutt er i tråd med en sentralbank som forsøker å lindre økonomisk nedgang.

Luftige forventninger gjør markedene mer sårbare for turbulens, og ble forsterket av avviklingen av «carry trades». Bank of Japans uventede renteheving styrket yenen, og rentedifferansene økte ytterligere da resesjonsfrykten tiltok. Investorer som hadde lånt i yen for å investere i aktiva med høyere avkastning, måtte raskt avvikle sine posisjoner, noe som forsterket børsnedgangen i Japan og nedsalget globalt. Tross kraftig oppblussing av konflikten i Midtøsten mellom Israel og Iran, var det for eksempel lite oppgang å spore i oljeprisene. Japan opplevde sitt verste børskrakk siden 'Black Monday' i 1987, men har hatt en rekyl i morgentimene. S&P 500 åpnet ned 4,2 prosent, men hentet seg noe inn, og europeiske futures peker også oppover.

Volatiliteten i markedet økte kraftig, men har roet seg noe. VIX-indeksen, som måler implisitt volatilitet i S&P 500, tredoblet seg til 65 på sitt høyeste i går, før den halverte. VIX har kun vært høyere to ganger før: under Lehman Brothers-konkursen og pandemiens utbrudd. Disse begivenhetene markerte dype kriser, mens gårsdagens uro ble utløst av ett svakt amerikansk nøkkeltall, ledigheten som steg én tidel mer enn forventet. Det fremstår som litt av en overreaksjon, spør du meg. 

En annen forklaring på den kraftige markedsreaksjonen er vedvarende nervøsitet. Arbeidsmarkedstallene ble «siste dråpe» i en rekke svakere data. Pessimistene frykter nemlig klar svekkelse av den amerikanske økonomien, når de spesielle omstendighetene som har støttet opp veksten, tar slutt. Et sentralt argument er at forbruksfesten må ta slutt. Mange amerikanere har fastrentelån som beskytter dem mot renteøkninger (og rentekutt), men viktigere er at de har brukt oppsparte midler for å opprettholde forbruket. Når sparepengene brukes opp, er det ventet at nedgangen vil komme. Et annet poeng er at optimismen rundt kunstig intelligens har vært overdrevet. 

Men andre tegn fra den amerikanske økonomien viser langt fra noe bråstopp. Ukentlige indikatorer på restaurantbookinger, hotellovernattinger og et utvalg av detaljhandelen viser ingen tegn til kraftig omslag blant konsumentene i USA fram til slutten av juli. Tjeneste-ISM for juli steg mer enn ventet, opp til solide 51.4 i går. Til tross for en lunken resultatsesong hittil, og skuffende guiding fra teknologiselskapene, holder de amerikanske børsnoterte selskaper på sine gode profittmarginer. Misforstå meg rett: den amerikanske økonomien kjøles ned nå, og det er mye usikkerhet knyttet til omslaget fremover, men det er lite som tilsier at USA er i resesjon allerede i dag. 

Her hjemme svingte krona med uroen ute. Juli måned bød også på et uventet, men marginalt boligprisfall. Omsetningsvolumene var imidlertid høyere enn vanlig, og det var få andre tegn til svekkelse i boligmarkedet. Og som Oddmund skriver, bør dette nøkkeltallet ikke ha store utslag for Norges Bank.