To store påskepakker og et stort oljekutt

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av seniorøkonom Knut A. Magnussen: 

Etter en samlet oppgang på drøye 12 prosent den uken, og på tross av gårsdagens fall, er S&P500 opp over 23 prosent fra bunnen 23. mars. Fortsatt ligger indeksen 18 prosent under toppnivået fra midten av februar. Sammenlignet med tidligere resesjoner, ser det ut til at aksjemarkedet har falt mye raskere, men også tatt seg opp igjen fortere.

Det kan skyldes krisens natur.

Oppbremsing av aktiviteten kom momentant, og ble antakelig raskt priset inn. Investorene ser nå ut til å ignorere dårlige makrotall. Et eksempel er nye søkere til ledighetstrygd i USA som ble sluppet skjærtorsdag. Antallet økte med 6,6 millioner, og til sammen er det hele 13,5 millioner nye ledige kun i løpet to uker. Det tilsier at ledigheten allerede er oppe i 12-13 prosent og den kan komme til lå stige videre i ukene som kommer. Tross denne kraftige økningen, som innebærer en høyere ledighet enn under finanskrisen, steg aksjemarkedet i USA samme dag

Sanders trakk seg, aksjene gikk opp

Oppgangen i aksjemarkedet på onsdag før påske ble knyttet til at Bernie Sanders trakk seg fra den demokratiske nominasjonskampen. Sanders sine forslag til kostbare, universelle velferdsordninger skulle etter planen finansieres med høyere skatter – åpenbart negativt fra et markedsperspektiv.

Det kan imidlertid ikke ha vært noen stor overraskelse at han trakk seg. Sanders lå så dårlig an at det var svært lite sannsynlig at han skulle kunne slå Joe Biden, som nå blir demokratenes presidentkandidat.

Ingen grense for hvor store

Opphentingen i aksjemarkedene må ses i lys av de enormt store finans- og pengepolitiske tiltakene som så langt har blitt lansert. Pakkene er store, og det synes heller ikke å være noen grense for store de kan bli.

I løpet av påsken kom det to nye eksempler. Det første var den nye lånepakken som den amerikanske sentralbanken la fram skjærtorsdag. Pakken innebærer at Fed kan låne ut inntil 2300 mrd. dollar for å avhjelpe krisen. Ikke bare var den nye lånepakken vesentlig større enn det som tidligere hadde blitt kommunisert, men den innebar også at Fed nå vil kunne låne direkte til selskaper i høyrentesegmentet.

Riktignok er det bare snakk om lån til selskaper som nylig har blitt nedgradert fra «investment grade» (såkalte «fallen angels»), og Feds eierandel kan maksimalt være 10 prosent for enkeltselskaper og 20 prosent i ETFer. I tillegg garanterer finansdepartementet for 10 prosent. Dette var likevel overraskende siden Fed påtar seg betydelig kredittrisiko ved slike lån.

Tyskland og Nederland satte foten ned 

Et annet eksempel er eurogruppens felles krisepakke som kom langfredag. Den beløper seg til 540 mrd. euro og tilsvarer 4,5 prosent av BNP. Et stort flertall av landene i eurosonen (14 av 19) ønsket seg en felles (korona) obligasjon for å finansiere tiltak, men Tyskland og Nederland satte foten ned.

Den store pakken er tredelt. EU-kommisjonen bevilger 100 mrd. over eget budsjett til støtte for nasjonale programmer for arbeidere og selvstendige. EIB (den europeiske investeringsbanken som eies av medlemslandene) garanterer for lån opptil 200 mrd. euro til små og mellomstore bedrifter.

Det tredje elementet er et kriseprogram på 240 mrd. euro som er tilgjengelig for land som er medlemmer av European Stability Mechanism (ESM). De gis mulighet for å låne inntil 2 prosent av BNP.

Ny prisoppgang på olje kan komme om noen måneder 

Landene i OPEC+ brukte påsken til å enes om et stort kutt i oljeproduksjonen. Etter at Mexico nektet å kutte med mer enn 100 000 fat per dag, endte det samlede kuttet på 9,7 millioner fra per dag, i stedet for 10 millioner. Det betyr at Mexico kun kutter med 6 prosent, mens de øvrige landene reduserer sin produksjon med 23 prosent, noe som kan gjøre det vanskeligere å overholde kuttene.

På den annen side, det var utvilsomt viktig for produsentlandene å komme til enighet. Reduksjonen kan synes stor, men er ifølge vår oljeanalytiker Helge A. Martinsen likevel ikke stor nok til å hindre at Brent-prisen på kort sikt antakelig vil falle under 30 dollar fatet, se hans kommentar her. Han mener imidlertid at balansen i markedet relativt raskt kan snu i positiv retning, ettersom både amerikansk og canadisk produksjon vil falle. En ny prisoppgang er derfor sannsynlig i løpet av noen måneder.  

Overraskende lite fall fra Kina

I natt kom handelstallene fra Kina for mars. De viste et overraskende lite fall både for eksporten (ned 6,6 prosent) og for importen, som kun falt 0,9 prosent. Tallene indikerer at eksporten til resten av verden ble mindre rammet av oppbremsing andre steder enn det man skulle tro, og at den innenlandske etterspørselen kan ha falt mindre enn fryktet.

To flaggskip-rapporter 

I ettermiddag slipper IMF to av sine flaggskip-rapporter. Viktigst er World Economic Outlook, der det kommer oppdaterte anslag på BNP-veksten globalt. Det blir interessant å se hvor stort fall IMF anslår for inneværende år, men enda viktigere, hvor stor gjenopphenting de legger til grunn for 2021. Den andre rapporten (GFSR) vurderer den finansielle risikoen i ulike land og markeder.