To til tre

Sveriges Riksbank holdt styringsrenten uendret på 3,75 prosent, godt i tråd med forventningene på forhånd. Samtidig er Riksbanken mer optimistiske på inflasjonsuviklingen, senket inflasjonsprognosen og legger til grunn at kjerneinflasjonen målt ved KPIF-XE faller under 2 prosent i september i år. Når da også aktiviteten i økonomien er noe svakere enn ventet og kronen noe sterkere, endrer sentralbanken guidingen fremover fra to rentekutt i høst til to til tre rentekutt, motsatt av hva vi ser fra mange andre sentralbanker. Den noe overraskende oppgangen i inflasjonen i mai (da kjerne-inflasjonen steg fra 2,9 prosent til 3,0 prosent, mot Riksbankens anslag fra mars om et fall fra 3,3 prosent til 2,9 prosent) tilsier ifølge sentralbanken at renten bør senkes gradvis.

Vi venter to kutt i år og ett til neste år. I mange land ser vi at tjenesteinflasjonen holder seg høy, som følge av høy lønnsvekst. Dermed skyves rentekuttene i mange land ut i  tid, og vi tror det kan bidra til at det også drøyer mellom rentekuttene fra Riksbanken. Vi venter ytterligere kutt i september og desember i år, før vi venter et siste rentekutt i mars neste år til en styringsrente på 3,0 prosent.

På søndag er det første runde i det franske parlamentsvalget, etter at president Macron tidligere i måneden oppløste parlamentet og utlyste nyvalg etter den svake oppslutningen partiet hans fikk i valg til EU-parlamentet. Markedsreaksjonene etter utlysningen av nyvalg har vært skarpe. Aksjemarkedet har falt, euroen har svekket seg og renteforskjellen mellom fransk og tysk statsgjeld har steget til nivåer vi ikke har sett siden presidentvalget i 2017. 

De siste meningsmålingene viser sterk oppslutning fløyene. Marine Le Pens Rassemblement National (RN) på høyresiden og valgalliansen Nouveau Front Populaire (NFP) bestående av partier på venstre side ligger begge an til å få 25-35 prosent av stemmene. I dette notatet skriver Ingvild om tre ulike scenarier som  kan utpsille seg. Både RN og NFP går til valg på en solid økning i offentlig pengebruk, mens Frankrikes 5,5 prosent underskudd på offentlige budsjetter i 2023 har allerede fått EU-myndighetene i Brussel til å ta de første skrittene mot å tvinge frem bedre balanse i budsjettene. Der venstresiden vil finansiere økt pengebruk med høyere skatter, er høyresidens finansieringsplan mer vag. Skulle et av de to partiene oppnå majoritet i parlamentet, tror vi det kan medføre fornyet uro om eurosamarbeidets fremtid, all den tid Frankrike er et av kjerne-landene i samarbeidet. Samtidig tror vi skarpe markedsreaksjoner med høyere lånekostnader, smitteeffekter til andre land og trolig en svakere euro kan få den nye regjeringen til å snu, slik at uroen ikke blir alt for langvarig. Et annet alternativ er at det nye regjeringspartiet moderer politikken når de først inntar regjeringskontorene. Eller, dersom vi får en minoritetsregjering, vil fransk politikk trolig havne i et vakuum frem til neste parlamentsvalg i 2027. De to siste scenariene tror vi ikke vil skape langvarige markedsreaksjoner. 

Uansett tror vi fransk økonomi står overfor et oppsving på linje med det vi venter for resten av eurosone-landene, i takt med at kjøpekraften i husholdningene øker med lavere inflasjon og lavere renter. Høyere vekst og at ECB etter hvert fortsetter å kutte rentene vil kunne bidra til å redusere gjeldsbyrden for europeiske land. 

Gårsdagens amerikanske nøkkeltall var på den svake siden, med oppgang i tallene for dem som fortsetter å søke ledighetstrygd, et uventet fall i ordre for varige goder utenom transport og overraskende videre fall i signerte (pending) boligsalg til det laveste nivået noensinne. Det bidro til å trekke rentene ned USD-rentene ned i går. Dagens amerikanske inflasjonstall kan forsterke denne bevegelsen, for etter lave tall for KPI- og PPI-inflasjon, tror vi at kjerneinflasjonen målt ved PCE (Feds foretrukne mål på inflasjon) steg magre 0,1 prosent fra april til mai. 

Dagens norske nøkkeltall vil trolig ikke ha den samme betydningen, siden Norges Banks tydelige signaler på forrige møtet hever terskelen for å gjøre noe den nærmeste tiden. Vi venter at detaljomsetningen steg med 0,4 prosent fra april til mai, at registrert ledighet holder seg uendret på 2,0 prosent og at Norges Bank opprettholder kronesalgene på 550 millioner kroner per dag frem til Oljeskattekontoret publiserer nye tall for oljeskatten.