To ting peker mot høy lønnsvekst i år

I fjor steg lønningene med 5,3 prosent, for alle grupper under ett, ifølge nasjonalregnskapet. Med en vekst i konsumprisindeksen på 5,5 prosent ga det en nedgang i reallønnen på 0,2 prosent i fjor. Dette var på linje med nedgangen i produktiviteten i fastlandsøkonomien. Selv om produktivitetsveksten ikke var sterk i industrien, var lønnsomheten høy som følge av høy prisvekst på industriproduktene regnet i norske kroner. Dermed gikk lønnskostnadenes andel av verdiskapingen ned i fjor, til det laveste nivået siden tallserien startet i 1970. Det kan tyde på betydelig lønnskrav i årene fremover for å få lønnsandelen opp til tidligere nivåer. 

Lønnskostnadene per produsert enhet holdt fortsatt en høy veksttakt i fjerde kvartal, og veksten i prisene på importerte varer og vareinnsats steg på ny. Det kan tyde på at nedgangen i konsumprisveksten kan bli treg. Om lønnsveksten blir høyere i år enn i fjor, kan nedgangen i inflasjonen stanse opp. I så fall kan forventningene til rentekutt i år legges bort.

I kveld holder sentralbanksjef Ida Wolden Bache Norges Banks årstale. I årstalen representerer sentralbanksjefen kun seg selv, og taler ikke på vegne av hovedstyret eller den pengepolitiske komiteen. Det har vært vanlig at sentralbanksjefen nytter denne anledningen til å drøfte mer strukturelle trekk og utfordringer for økonomien. Det er vanskelig å si hva temaene vil være denne gangen, men det er en fin anledning til å drøfte sammenhengen mellom lønns- og prisdannelsen og pengepolitikken. Det hender at det kommer signaler i årstalen om pengepolitikken fremover. Denne gangen kan det være at sentralbanksjefen vil helle litt kaldt vann i blodet på de som tror rentekutt er rett rundt hjørnet. 

I dag legger SSB fram investeringsundersøkelsen for første kvartal. Det er særlig oljeinvesteringene som kan gi markedsreaksjoner, selv om det ikke er så sannsynlig nå. I undersøkelsen fra fjerde kvartal i fjor oppga oljeselskapene et antatt investeringsnivå på 216,3 milliarder kroner for 2023 og 232,0 milliarder kroner i 2024. Nivået for 2023 ble langt på vei bekreftet i gårsdagens nasjonalregnskapstall. Det antatte investeringsnivået for 2024 ble løftet markert i undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal. Økt prisvekst kan trekke opp nivået noe dagens undersøkelse. Førstekvartalsundersøkelsen gir også det første anslaget på investeringsnivået for neste år, men anslaget er systematisk lavt. Det er likevel interessant å se hvor nivået starter i forhold til i tidligere år.

BNP for Fastlands-Norge avtok med 0,1 prosent m/m i desember, men steg med 0,2 prosent fra tredje til fjerde kvartal. Det var litt mer enn det Norges Bank anslo i sin desemberrapport. For året under ett steg fastlands-BNP med 0,7 prosent. To færre virkedager i 2023 enn i 2022 bidro til å trekke ned veksten med 0,4 prosentpoeng. Virkedagsjustert steg altså fastlands-BNP med 1,1 prosent i fjor.
 
S&P 500 steg med 1 prosent i går, særlig trukket opp av rentesensitive sektorer. 10-års amerikanske statsrente falt med 8 basispunkter. Det var en bred oppgang også i Europa med Stoxx 600 opp 0,5 prosent. En tydelig bedret stemning i markedene bidro nok til kronestyrking: EURNOK har falt med 0,6 prosent siden i går morges og dermed reversert mesteparten av svekkelsen fra tirsdag.