Tolleffektene glimrer fortsatt med sitt fravær

Amerikansk inflasjon steg som ventet i juli. Om noe steg kjerneinflasjonen litt mer enn ventet, med 0,32 prosent fra juni. Det brakte årsveksten opp til 3,1 prosent, i tråd med vårt anslag. Kjerneinflasjonen har dermed tatt seg opp to måneder på rad og ser ut til å være på en oppadgående trend.

Likevel sendte markedet rentene ned etter tallene. To-års statsrente falt rundt 5 bps og markedet priser nå fullt inn et rentekutt i september. Normalt ville jo ikke markedet ha reagert på et utfall som var ventet. Forklaringen ligger nok i detaljene. Det var høyere prisvekst tjenester som i hovedsak løftet inflasjonen, ikke tolleffekter. Siden arbeidsmarkedet nå er mindre stramt, er ikke bekymringen knyttet til tjenesteprisene. Derimot kan markedet ha blitt lettet over fravær av mer tydelige tolleffekter.    

Tolleffekter er tregere enn ventet. Men det er kanskje ikke så rart at det tar tid før de slår ut i inflasjonen. For det første ble det importert svært mye i første kvartal, såkalt frontloading, nettopp for å unngå å måtte øke prisene. For det andre tok det lang tid før endelige tollnivåer ble fastsatt. Det var først nå i august at satsene ble klare for de fleste land. Erfaringene fra 2018 var også at det tok tid før effektene kom. Foreløpig ser vi kun klare tolleffekter på møbler og elektronikk, mens de foreløpig er fraværende på nye biler og klær.    

Betydning for Fed. Sentralbanken har ønsket å se an utviklingen før det tas beslutning om rentene. Svake arbeidstall for juli og sterke nedrevisjoner for mai og juni, var trolig nok til at en flertall i rentekomiteen vil stemme for kutt på kommende møte i september. En ytterligere utsettelse av kutt vil antakelig bare kunne komme dersom arbeidstallene for august snur kraftig i positiv retning. Og det tror vi neppe den nye statistikksjefen i BLS vil kunne få til.    

Aksjemarkedene steg etter inflasjonstallene. Det skyldtes nok at investorene likte at det forventede rentekuttet i september fremstår som enda sikrere. Nasdaq endte med en oppgang på 1,4 prosent, mens både S&P500 og Dow steg 1,1 prosent. Det er også solid oppgang på de asiatiske børsene i dag. Lange statsrenter trakk opp 4–5 bps i de fire store europeiske landene og i Sverige i går. Brent-prisen trakk videre ned i går og handles i overkant av 66 dollar fatet.

Amerikanske småbedrifter ble litt mer optimistiske i juli. Hovedindeksen gjorde et hopp til 100,3 – det høyeste nivået siden i februar. Muligens skyldes det en lettelse over at tollsatsene for mange land ikke ble høyere, noe som kunne svekket den innenlandske etterspørselen i USA. Det er færre bedrifter som planlegger lønnsøkninger og å sette opp prisene, men det er også en økende andel som vil ansette flere fremover. Det kan bety at sysselsettingen vil ta seg noe opp igjen utover høsten. 

Britisk arbeidsmarked stabilt. Etter fire måneder med økende AKU-ledighet, hold raten seg stabil på 4,7 prosent i mai. Det var ventet og godt i tråd med den registrerte ledigheten. Samtidig viste tallene at sysselsettingen stiger moderat. Lønnsveksten fortsatte å avta, noe som kan bety at inflasjonen også vil følge etter. I juni kom årsveksten i lønningene ned i 4,6 prosent, etter å ha vært 5,7 prosent i starten på året. Det vil likevel kunne drøye før neste rentekutt fra Bank of England kommer, siden det er ventet at inflasjonen vil kunne øke mer utover høsten.