Tollen rammer USA hardere enn Kina

Og svekkelsen av renminbien har vært beskjeden (USDCNY på 7,32, nesten samme nivå som i januar før Trumps innsettelse). Det betyr at kostnadene primært bæres av amerikanske importører. USA kan ikke raskt erstatte Kinas produksjon, mens Kina lettere kan stimulere innenlandsk etterspørsel.

Den 90 dager lange tollpausen kan gi selskaper insentiv til å bygge varelager. Når USA setter 145 % toll på varer fra Kina, men kun 10 % fra flere andre land, lønner det seg for importørene å få inn varene via andre land. Derfor er Trumps forhandlinger med disse andre landene utenom Kina langt mer avgjørende på kort sikt. Om Trump tillater andre land å virke som fordyrende mellomledd i varehandelen, betyr det langt mindre forstyrrelser i økonomien. Derimot, Trump kan også bruke disse 90 dagene til å be land om å bli med på en felles tollmur mot Kina, for å isolere det.

Det er usikkert hvordan Kina handler videre, men to tydelige spor peker seg ut. På den ene siden svarer Kina hardt på USAs tiltak, med eksportrestriksjoner og økte tollsatser. På den andre siden styrker Kina kontakten med nye vekstmarkeder og regionale handelspartnere. Frykten i f.eks. Europa om store volum med billige varer fra Kina har blitt tatt opp mellom lederne. Men EU og Kina er nå i gang med å forhandle om å fjerne EUs toll mot Kinas elbiler, mot heller en fastsatt «minstepris» (se denne linken).

Denne strategien om å finne andre handelspartnere minner noe om EUs tilnærming. Riktignok har også EU satt sine gjengjeldelsestoller mot USA på 90 dagers pause, men von der Leyen vektlegger at EU også kan måtte fokusere på de 83 prosentene av handelen sin som går utenfor USA.

Her hjemme var den underliggende prisveksten uendret. Prisene målt ved KPI-JAE steg med 3.4 % prosent fra nivået i fjor, og endte dermed ikke langt unna verken våre eller Norges Banks anslag (se Kyrres kommentar i denne linken).

Etter lettelsen om tollpause, kom uroen tilbake i går. Amerikanske børser falt tydelig, med S&P 500 ned 3,5 % og Nasdaq ned 4,3 %. Dollaren svekket seg markant (EURUSD over 1,127), mens lange renter steg igjen. Amerikansk tiårsrente steg 10 basispunkter til 4,43 %. Det spesielle nå er at investorer ikke flykter til tradisjonelle trygge havner i USA, som normalt ville gitt sterkere dollar og lavere amerikanske renter. Krona svekket seg på økt uro ute, med EURNOK tilbake på 12,12. Europeiske børser, som steg kraftig i går, ser ut til å åpne flatt ut fra futures.

Amerikansk prisvekst ble lavere enn ventet, med kjerne-KPI kun opp 0.1 % m/m. Den samlede inflasjonen falt sammenlignet med februar, hovedsakelig på grunn av lavere energipriser. Men det underliggende prispresset har også blitt litt svakere (se Knuts kommentar i denne linken). Selv om fokuset fremover blir på hvordan handelskrigen påvirker inflasjon og arbeidsmarked, er det viktig å merke seg at prisveksten allerede er lavere på vei inn i konflikten.

Forbrukertilliten fra University of Michigan som slippes senere i dag blir viktig å følge, særlig forventningene til fremtidig prisvekst (se denne linken). Dersom disse har blitt justert ytterligere opp, kan det få betydning for Fed. Powell understreket nylig hvor viktig det er å holde inflasjonsforventningene forankret i møte med handelskrigen.