Tonen mellom McCarthy og Biden blir stadig bedre

Med få nye nøkkeltall og lite fremgang i gjeldstakforhandlingene i USA, har markedene ikke beveget mye på seg. I løpet av forrige uke ble tonen mellom McCarthy og Biden stadig bedre, og med det virker markedene å ha blitt mindre bekymret for risikoen for at gjeldstaket ikke blir hevet i tide. Børsene tok seg opp, mens den amerikanske tiåringen steg gjennom slutten av forrige uke. Oljeprisen har vaket noe, men endt opp litt lavere med Brent nærmere 75 dollar fatet. Den svake kronen svingte noe, men EURNOK er igjen oppe i 11.77 i skrivende stund. Det ble imidlertid litt fram og tilbake med forhandlingene omkring gjeldstaket i helgen, og nå skal lederne McCarthy og Biden møtes og forhandle videre. Fristen for å komme til enighet er denne uken, og fram til da får vi smøre oss med tålmodighet.

Helgens store begivenhet var heller G7-møtet i Hiroshima. Også gjester fra store og viktige utviklingsland utenom Kina, slik som India, Brasil og Indonesia var på plass. Flere tema ble tatt opp av verdens ledere, men ofte har disse møtene ganske så lite markedsutslag. Det var likevel noen ting å legge merke til fra Hiroshima denne gangen.

At Kina glimret med sitt fravær, skyldes nok at Kina var tema for G7-landene. Med de geopolitiske spenningene mellom USA og Kina som et bakteppe, med den pågående handelskonflikten og teknologikrigen, er det ikke rart at G7-landene skal enes om måten de forholder seg til Kina i tiden fremover. Før hennes reise til Kina tidligere, hadde for eksempel von der Leyen døpt om strategien til «de-risking, not decoupling». Dialogen med Kina fremdeles skal foregå, samtidig som de europeiske landene skal gjøre seg mindre avhengige av Kina. Hvor grensen mellom «de-risking» og «decoupling» egentlig går, er derimot vanskeligere å kvantifisere.

Hva «de-risking» kan ha å si for markedene, ble konkretisert av den siste nyheten fra den pågående teknologikrigen mellom Kina og USA. Kinas første konkrete motsvar på opptrappingen av teknologikrigen, kom over helgen. Da ble det amerikanske selskapet Micron, som blant annet lager mindre avanserte halvlederbrikker til lagring av informasjon, ført på en slags «svarteliste». Av sikkerhetsmessige årsaker, vil kinesiske selskap ikke lengre kunne kjøpe varer fra Micron til bruk i kinesisk infrastruktur. Ettersom Micron ikke lager avanserte halvlederbrikker blir kinesiske selskap heller nødt til å bruke lett tilgjengelige alternativer fra selskap i Sør Korea, Japan eller Kina. Børsene i Asia reagerte på nyheten ved å sende opp aksjekursene for nettopp slike selskap.

Hittil har det vært påfallende at de amerikanske eksportrestriksjonene på halvlederbrikker sto uten noen direkte motsvar fra kinesisk side. Det er jo lett forklart ved at Kina i denne situasjonen har lite det kan gjøre, landet er fremdeles helt avhengig av amerikansk teknologi innenfor halvlederbrikker – ikke motsatt. I stedet for å innføre egne restriksjoner, hadde Kina inntil nylig heller trappet opp investeringene i egenproduksjon av halvlederbrikker og gjennomført store kampanjer mot korrupsjon i sektoren. Denne kinesiske investeringen i egenproduksjon av halvlederbrikker er jo en form for «de-risking» fra kinesisk side. Konsekvensene for økonomiene blir dermed heller et tydelig skifte i verdikjeder, der forsyningssikkerhet vil stadig prioriteres fremfor å sikre lave kostnader.

Et annet tema fra G7-møtet var krigen i Ukraina. Selv om gassprisene i Europa i dag er mer eller mindre tilbake til «normale» nivåer igjen, er det ikke å stikke under stol at krigen med en av Europas viktigste gassleverandører og en av verdens viktigste råvareeksportører, har skapt et helt annet fokus på forsyningssikkerhet. President Zelenskyy var gjest på G7-møtet, hvor en ukrainsk fredsplan ble diskutert.

Dagens nøkkeltallskalender er ganske så tom. Fra eurosonen får vi de første foreløpige lesingene for forbrukertilliten. Krig, skyhøye energipriser og ekstrem inflasjon, har alle bidratt til å trekke disse indikatoren langt under trend. Utover det, blir det flere uttalelser fra ESB og FOMC medlemmer senere i kveld.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.