Aksjer:
I Japan i dag steg Nikkei 225 til ny toppnotering for første gang på 34 år.
Både den høyeste kursen intradag og sluttkursen i dag ble høyere enn de forrige toppene som ble notert 29. desember 1989. Det sterke utvikling på den japanske børsen etterfulgte en liten oppgang i USA. Her startet S&P 500 handledagen med en nedgang og svak utvikling gjennom dagen, før et markert omslag timen før markedet stengte. S&P 500 endte dermed opp med 0,1 prosent. I Europa steg aksjebørsene i Tyskland, Frankrike, Italia og Spania, men et fall i Storbritannia bidro til at Stoxx 600 likevel endte ned med 0,2 prosent. I rentemarkedene steg 10-års amerikanske statsrenter med 3 basispunkter i går. Norske kroner har i dag tidlig svekket seg med 0,1 prosent mot euro siden i går morges, men styrket seg med 0,2 prosent mot dollar. Oljeprisen har steget med en drøy prosent siden i går.
I dag legger Norges Bank fram forventningsundersøkelsen for første kvartal. Denne undersøkelsen måler forventninger til prisvekst, lønnsvekst og lønnsomhet i bedriftene. Forventningene måles hos ulike grupper, blant annet økonomer i finansnæringen og i akademia, og representanter for partene i arbeidslivet. Både de intervjuede økonomene og representanter for partene i arbeidslivet anslo i forrige undersøkelse at lønnsveksten i år vil bli 4,5 prosent. Det er rimelig å anta at dagens undersøkelse vil vise en oppgang i disse forventningene. Norges Bank anslo imidlertid årets lønnsvekst til 5,0 prosent og har dermed tatt høyde for en slik oppjustering. Forventningene til prisveksten om fem år, som kan ses på som et mål på hvor godt forankret inflasjonsmålet er, steg noe etter at prisveksten løftet seg gjennom 2022. For de spurte økonomene var det imidlertid ingen videre oppgang i fjerde kvartal i fjor, snarere en tendens til litt nedgang. For partene i arbeidslivet var det litt større spredning i forventningene, men små endringer i gjennomsnittene. Dersom dagens undersøkelse skulle vise at de langsiktige forventningene ikke har blitt dempet, er det isolert sett et argument for å ikke kutte rentene tidlig.
Det var små reaksjoner på Feds møtereferat som ble lagt fram i går. I referatet går det fram at de fleste medlemmene i rentekomiteen var mer bekymret for å kutte renten for tidlig enn at den ble holdt høy for lenge og dermed kunne bidra til å svekke økonomien. Komitémedlemmene ville derfor vente til de var mer trygge på at inflasjonen var på vei mot 2-prosentmålet før de kuttet renten. Veien videre var likevel ikke helt klar. På den ene siden var det altså bekymringer rundt det å sette ned renten for tidlig og raskt. På den andre siden var det en erkjennelse blant medlemmene om at inflasjonen hadde avtatt vesentlig i andre halvår i fjor, og de forventet at prisveksten for tjenester utenom bolig ville avta videre i tråd med et svakere arbeidsmarked og lavere lønnsvekst. Ut fra referatet kan ikke et rentekutt i mai utelukkes. Siden møtet har det imidlertid kommet sterke tall for arbeidsmarkedet, og de siste inflasjonstallene sådde tvil om hvor raskt inflasjonen er på vei ned. De nøkkeltallene ga et løft i rentene, og møtereferatet fremstår dermed som utdatert i forhold til å gi markedene ny informasjon. Det var likevel en oppgang i lange renter i USA i går, men denne oppgangen kom i hovedsak før referatet ble lagt fram.