Toppsjiktet fra verdens sentralbanker samles i dag

I dag starter Kansas Feds årlige symposium som samlet toppsjiktet fra verdens sentralbanker. Årets symposium er det 45 i rekken og temaet i år er revurdering grensene for økonomi og politikk. Bakgrunnen er at flaskehalser og varemangel har begrenset tilbudet av varer og tjenester samtidig som finans- og pengepolitikken har ført til en kraftig oppgang i samlet etterspørsel. Det har gitt en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel som igjen har ført til høy global inflasjon. I tillegg har den kreative responsen på pandemien ført til spørsmål om hvilke bindinger makroøkonomisk politikk har, for eksempel knyttet til finanspolitisk bærekraft, og hva som er grensene for sentralbankenes balanser. Jerome Powell påpekte i juni at vi etter pandemien lever i en verden der økonomien drives av svært ulike krefter sammenliknet med tidligere, og at vi ikke vet om vi vil komme tilbake til noe som ligner på situasjonen før pandemien. Christine Lagarde var mer eksplisitt i en uttalelse der hun ikke trodde vi vil komme tilbake til en situasjon med vedvarende lav inflasjon.

Global inflasjonen kan godt komme ned hvis proteksjonisme og geopolitisk usikkerhet avtar, produktiviteten øker, Kinas vekst avtar slik at presset på råvarer dempes, eller nye teknologier reduserer kostnadene for å utvikle nye energikilder. Men dette er kanskje mer håp enn realiteter. Det ser mer ut til at noen sentrale drivere, som de siste tiårene har presset inflasjonen ned, har snudd. En slik driver er global handel, som blomstret opp etter Sovjetunionens fall og med Kinas økende deltakelse i det internasjonale varebyttet. Det ga nye globale verdikjeder der produksjonen gradvis ble lokalisert dit kostnadene var lavest. Mer global konkurranse presset prisene ned for mange varer. Videre har tilgangen til arbeidskraft vært høy, med særlig etter at Kina kom med i Verdens handelsorganisasjon i 2001, men også fordi kvinner i mange land i større grad begynte å delta i arbeidslivet. Også demografiske endringer løftet arbeidsstyrken fram mot 2010-tallet. En tredje driver var utviklingen i energiprisene. Da Volcker fikk bremset inflasjonen i USA tidlig på 1980-tallet fikk han medvind fra nedgang i energiprisene blant annet som følge av tidligere høye investeringer. På 2010-tallet bidro oppgangen i amerikansk oljeproduksjon til å holde oljeprisen i sjakk og svekke OPECs makt. Alle disse tre driverne har hatt et omslag. Globaliseringen er vesentlig dempet, og trues ytterligere gjennom den geopolitiske uroen som har blomstret opp. Et demografisk omslag i store deler av verden er pågående, rommet for økt kvinnelig yrkesdeltaking er blitt snevrere og tilgangen til Kinas billige arbeidskraft er blitt mindre attraktiv. Dermed svekkes veksten i arbeidsstyrken. I tillegg har pandemien ført til at arbeidsstyrken er redusert i mange land, for eksempel i USA. Svekket tilbud av arbeidskraft fører til økt kostnadsvekst. Fremveksten av fornybar energi har skapt mer ustabilitet i energiforsyningen. Lave investeringer i fossil energi har svekket produksjonen i forhold til etterspørselen, med høyere energipriser som en følge. Russlands invasjon av Ukraina har forsterket denne ubalansen for Europas del.

Sentralbankene har ikke virkemidler for å styre disse driverne. I beste fall kan sentralbankene bidra til at inflasjonen ikke blir selvforsterkende. Dersom de nevnte driverne fortsetter som nå, kan det innebære at sentralbankene må føre en politikk som gir en vedvarende høyere arbeidsledighet enn vi har vært vant til gjennom de siste par tiårene. I morgen vil Powell snakke på Jackson Hole, og det blir spennende å høre om han vil dele sine tanker om denne strukturelle utviklingen.

Kronen har styrket seg mot euro den siste tiden, og EURNOK var i går nede i 9,609. I dag handles valutaen rundt 9,65, noe som er 0,3 prosent sterkere enn i går morges. Dollaren svekket seg litt mot euro og USDNOK har dermed falt med 0,7 prosent det siste døgnet. Det er naturlig å se kronestyrkelsen i lys av den siste tids oppgang i gassprisene. Det vil bidra til at oljeselskapene vil øke sine kjøp av kroner for skatteformål. Samtidig er Norges Bank trege med å justere sine valutakjøp, noe som bidrar til økt netto etterspørsel av kroner. Det ser ut til at utlendingene vil prøve å få med seg en forventet oppgang for kronen. I tillegg vil oppgangen i gassprisene øke sjansen for store ekstraordinære skattebetalinger i oktober. Det kan gi store svingninger i likviditeten i banksystemet og bli en utfordring for stabiliteten i systemet. Det kan være en årsak til at 3m Nibor har steget med 25 basispunkter siden starten av august, i tillegg til at mer av den forventede renteoppgangen prises inn i tremånedersperioden.